Publisert 14. september 2021 kl. 09:09
– Ja, absolutt.
Det svarte Jonas Gahr Støre, partileder i Arbeiderpartiet (Ap), da han i podcasten «Undervisningsplikten» ble spurt om Ap kommer til å kreve kunnskapsministeren i en ny regjering.
– Rent politisk og egoistisk drømmer jeg nok litt om å bli kunnskapsminister, har Senterpartiets (Sp) Marit Knutsdatter Strand uttalt til Utdanningsnytt.
Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, tror derimot SV kommer til å kapre Kunnskapsdepartementet ved et regjeringsskifte.
– Jeg tror det blir Audun Lysbakken. SV har hatt kunnskapsministeren før. De brenner for skole, utdanning og forskning. Det er naturlig hvis det blir rødgrønn regjering. Det er mitt stalltips, sier hun.
Men det er langt fra sikkert at det blir et nytt regjeringssamarbeid med Ap, Sp og SV.
Partiene fikk riktignok flertall i årets Stortingsvalg, men regjeringsspørsmålet er fortsatt uavklart. Nå skal partiene forhandle, og det er først etter at Erna Solberg har lagt fram neste års statsbudsjett at ny regjering vil komme på plass.
Kunnskapsdepartementet har i perioder vært delt mellom to statsråder. Det var den rødgrønne regjeringen som innførte ministerposten for forskning og høyere utdanning for første gang: Tora Aasland fra SV var forskningsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2007 til 2012.
I januar 2018 gjeninnførte Erna Solberg statsrådposten. Først med Iselin Nybø (V) ved roret, før Henrik Asheim (H) overtok i januar 2020.
Kristiansen er mer usikker på hvem som kan være aktuell som ny forsknings- og høyere utdanningsminister.
– Ja, det er det andre store spørsmålet, om vi får en egen forskningsminister som Tora Aasland, eller én samlet. Jeg mener det er gunstig å få en kunnskapsminister for hele pakka, men som brenner for forskning. Hvis vi får en forsknings- og høyere utdanningsminister, så er det strålende, men det svekker makten til den ministeren innad i regjeringen.
I likhet med Kristiansen har også Dagbladet gjettet på Audun Lysbakken som ny kunnskapsminister. Torstein Tvedt Solberg, som i dag er utdanningspolitisk talsperson for Ap, og Hadia Tajik og Anniken Huitfeldt trekkes fram som andre aktuelle Ap-kandidater. Fra Sp foreslår avisen Erlend Grimstad, en tidligere statssekretær, som mulig kandidat.
Hvis en ny regjering velger å videreføre forsknings- og høyere utdanningsposten, spår avisen følgende:
«De samme navnene er aktuelle til å styre høyere utdanning og forskning. I Ap har det tidligere vært tanker om et forsknings- og næringsdepartement. En mann som Tore O. Sandvik (red.anm. fylkesordfører i Trøndelag) kan være aktuell».
Da Jan-Erik Larsen, som er daglig leder i rådgivningsfirmaet Kruse Larsen, skulle hjelpe TV2 med å spå aktuelle personer til å bekle de ulike statsrådpostene, tippet han på tidligere byrådsleder i Bergen Harald Schjelderup (Ap) som forsknings- og høyere utdanningsminister.
– Han var en veldig populær og flink byrådsleder i Bergen som overraskende trakk seg, sier Larsen til TV2.
– Da han gikk ut, sa Støre at denne mannen skal vi få inn i den rikspolitiske arenaen. Det gjenstår å se om Støre følger opp det han sa, og Bergen skal ha noen i regjering også, sier Larsen, som også har vært statssekretær for Jens Stoltenberg fra 2000 til 2001 og fra 2008 til 2009.
Hvilket parti som får statsrådposten avhenger av hva slags regjeringssamarbeid vi ender opp med, forteller politisk analytiker, Aslak Bonde.
– Det er helt avhengig av om det blir en ettparti- , toparti- eller trepartiregjering. Selv om de tre gamle vennene fra rødgrønn side får flertall på valgdagen, så kan vi ikke være sikre på at de klarer å danne trepartiregjering. Situasjonen og styrkeforholdet er annerledes i dag enn den gangen, sier han.
I en sak i Universitas sier både Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet, og Arne H. Krumsvik, rektor ved Høyskolen Kristiania, at det er lurt med en egen statsråd for forskning og høyere utdanning. Men det er langt fra sikkert at en ny regjering velger å opprettholde posten.
– Forskning- og høyere utdanning er en ministerpost som er avhengig av kabalen. Hvis det blir en trepartiregjering, så må de få riktig brøk mellom partiene, slik at styrkeforholdet blir noenlunde riktig. Da kan det hende at de må justere totaltallet med en juniorminister i Kunnskapsdepartementet, sier Bonde.
– Men det er ingenting i veien for at kunnskapsministeren også tar forskning og høyere utdanning, legger han til.
Bonde får støtte fra valgforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Erik Tuastad. I et intervju i Universitas beskriver han Henrik Asheims jobb som «en ministerpost som fort kan bli slått sammen med en annen».
– Det er en typisk sjongleringspost. Det er større sannsynlighet for at det blir en egen minister med trepartiregjering enn med ettpartiregjering, sier han.
Tuastad tror forskning og høyere utdanning får mer oppmerksomhet med en egen minister.
– Ellers vil det være en statssekretær som har hovedansvar for feltet, som da vil ha mindre gjennomslag i media. En minister vil ofte være partipolitikere som vil være interessert i å profilere seg selv gjennom å profilere departementet de har ansvar for. Det kan være en fordel for sektoren.
– Kommer posten til å bestå?
– Ja, jeg tror det. Jeg vil ikke besvime av sjokk hvis den forsvinner ut av kabalen, men det er mye som taler for det motsatte. Selv om det går an å argumentere for å ha all type kunnskap hos en statsråd, er det også noe som taler for å skille det ut. Det er ganske forskjellig å drive universiteter og barneskoler, sier han.
Men er det noen partier som er mer interessert i å styre forskning og høyere utdanning enn andre? Nina Kristiansen holder igjen en knapp på SV.
– Jeg tenker at SV, som har hatt posten tidligere, både med Kristin Halvorsen som kunnskapsminister og Tora Aasland som forskningsminister, har et øye for det. Jeg synes det ville vært rart om Sp fikk ministeren, de har ikke profilert seg noe særlig innen forskning og utdanning. Ap har mange gode kandidater, men de har heller ikke profilert seg like mye, sier Kristiansen.
– Erna Solberg har hatt en tydelig profil på forskning som noe vi skal leve av etter olje, mye tydeligere enn Ap, fortsetter hun.
Hvis ministerposten for forskning- og høyere utdanning videreføres, tror valgforsker Tuastad at Sp kan ende opp med statsråden. Men det skyldes mest praktiske grunner.
– Jeg kan godt se for meg at SV vil ha skolesakene, og da er det sikkert et annet parti som får forskningsministeren. Men det er en spekulasjon, som ikke er veldig forskningsbasert, sier han og legger til at han med universitets- og høyskolesektoren som lesere bør være forsiktig med å synse for mye.
Aslak Bonde tror ikke den nye ministeren nødvendigvis kommer til å være noen vi kjenner fra utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
– Jeg tror man skal være forsiktig med å regne med at det uten videre blir en som har jobbet med saksfeltet på Stortinget. Det er en typisk ministerpost der de henter noen utenfra for å tilfredsstille en interesse eller region, sier Bonde.
Han er usikker på hvor attraktiv posten som forsknings- og høyere utdanningsminister er for partiene som nå skal forhandle om et mulig nytt regjeringssamarbeid.
– Jeg vet egentlig ikke om SV eller Sp har lyst på den ministerposten, hvis de blir med i regjering. Sp vil gjenopprette Nesna, men jeg tror heller de vil gjøre det i regjeringserklæringen enn å kreve ministeren. Tja, kanskje det blir Ap da?
Les også:
