Publisert 23. mars 2021 kl. 08:57
Mange forskere opplever utbrenthet som følge av korona, skriver nyhetsmagasinet til Nature.
En amerikansk og to europeiske undersøkelser tyder for eksempel på at utbrenthet og stress har økt kraftig i akademia det siste året.
I en amerikansk spørreundersøkelse blant 1122 vitenskapelig ansatte, som ble gjennomført i oktober i fjor, sa nesten 70 prosent av respondentene at de følte seg stresset. Dette er mer enn en dobling siden 2019, da 32 prosent sa det samme.
Dessuten sa mer enn to tredjedeler at det følte seg trøtte og slitne («fatigued»), mens bare en tredjedel hadde sagt dette et år tidligere.
Videre sa over halvparten at de seriøst vurderte enten å bytte karriere eller førtidspensjonere seg.
Undersøkelsen gjennomført av The Chronicle of Higher Education og selskapet Fidelity i oktober i fjor.
Mye tyder også på at kvinner kommer dårligere ut enn menn av pandemien.
Kvinner følte seg oftere stresset enn menn. 75 prosent av kvinnene gjorde dette, mot 59 prosent av mennene.
Åtte av ti kvinner hadde fått større arbeidsbyrde som følge av pandemien, mot sju av ti menn.
Nesten tre av fire kvinner i akademia rapporterte at balansen mellom jobb og privatliv hadde blitt dårligere i 2020, mot litt under to av tre menn.
To europeiske undersøkelser tyder også på at spesielt én gruppe akademikere har blitt hardt rammet av pandemien. Dette er akademikere som er i midten av karrieren sin. Og særlig kvinner i denne gruppen opplevde arbeidsrelatert stress.
De største byrdene bærer kvinner i midten av karrieren som også jobber med undervisning, fastslår rapporten.
De får ekstraarbeidet knyttet til digital undervisning, kombinert med mer ekstraarbeid på hjemmebane enn mennene.
Forskere sent i karrieren sin er relativt «beskyttet» fra de verste endringene som følge pandemien, ifølge undersøkelsene.
– De er travlere enn tidligere og har mindre tid til forskningen sin, men generelt er deres belastning mindre belastet enn for deres yngre kolleger, heter det i rapporten fra det vitenskapelige forlagshuset De Gruyter i Berlin.
De gjorde to undersøkelser med over 4000 respondenter fra mer enn 100 land.
– En av de største endringene var hvor mange timer om dagen folk jobbet, sier Deirdre Watchorn i De Gruyters analyseteam til Nature.
De fleste jobbet flere timer enn vanlig, mye på grunn av overgangen til digital undervisning.
Desssuten var det mange som opplevde at karrieren deres ble satt «på vent». Arbeidsdagen deres ble fragmentert når barna var hjemme, og forskerfellesskapene ble skadelidende når folk ikke kunne jobbe fysisk sammen.
Forskerforbundet har også gjennomført en korona-undersøkelse.
Den gikk ikke så mye inn på psykisk helse. Men den viste at koronapandemien medførte mye ekstra arbeid for ansatte.
«Merarbeidet og forventninger om å mestre nye arbeidsformer og oppgaver som følge av koronapandemien, ser ut til å ha gitt mange som fra før har en høy arbeidsbelastning ytterligere påkjenninger og opplevelse av stress», står det i rapporten.
Forskningsprosjekter ble avbrutt og forsinket, og at mange er lite fornøyde med hvordan institusjonen tilrettelegger for forskning i denne perioden.
Halvparten av respondentene sa at de ikke føler at innsatsen deres blir sett eller verdsatt i særlig grad.
Flertallet sa også at de trives ikke med den nye arbeidssituasjonen.
Forskerforbundets undersøkelse avdekket også kjønnsforskjeller. Kvinner oppgir både at de har mer merarbeid enn sine mannlige kollegaer og i større grad enn menn misfornøyde med situasjonen under korona. De var også mer negative til å jobbe ut over normalarbeidsdagen.
Les også:
