Annonse
Annonse

Forhandler om ny hovedavtale:

Nå blir det kamp om forhandlingsretten

Av Julia Loge

Publisert 14. april 2019

I år skal staten og fagforeningene diskutere spillereglene. Fagforeningene frykter et angrep på retten til medbestemmelse.

– Arbeidsgiverne i staten utfordrer medbestemmelsen, konstaterer Rolf Borgos, mangeårig tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Nå er selve spillereglene i arbeidslivet oppe til forhandling, for før nyttår må fagforeningene og staten bli enige om en ny hovedavtale. Det har de gjort regelmessig siden 1980, og ofte er endringene små og språklige. Men slik blir det neppe i år.

Arbeidsgiverrådet i staten, som representerer alle arbeidsgiverne i statlig sektor, begynte forberedelsene allerede i fjor sommer med en serie på tre diskusjonsnotater.

Mens hovedtariffavtalen omhandler lønn og lønnsvilkår, regulerer hovedavtalen i staten forholdet mellom fagforeningene og arbeidsgiverne, altså spillereglene. Avtalen gir de ansattes representanter rett til å være med på avgjørelser som kan endre de ansattes arbeidssituasjon, slik som flytteprosesser og nedbemanning.

Nå har Arbeidsgiverrådet i staten dratt i gang en debatt om denne medbestemmelsen. Det er blant annet utarbeidet diskusjonsnotater som spør om det ville være bedre bare å drøfte, heller enn å forhandle.

Fikk du med deg denne kommentaren om Arbeidsgiverrådet?: – Toppledere i staten skulle ønske de kunne få bestemme alt selv, uten ansattes innflytelse.

HINN: Samtlige reagerte

Arbeidsgiverrådet spør også om det er riktig å se på partene som likeverdige når ledere må dele beslutningsmyndighet med fagforeninger som ikke har budsjettansvar. HINNs svar på det fikk fagforeningene til å hoppe i stolen.

Rolf Borgos. Foto: Høgskolen i Innlandet

– Samtlige fagforeninger reagerte på at de bruker argumentasjon knyttet til at det er vanskelig å se likeverdige parter og reell medbestemmelse, at fagforeningene ofte ikke tar det ansvaret som arbeidsgiverne gjør når det gjelder endringer og omstillinger, sier Borgos.

HINNs forslag til endringer ble tatt opp i et IDF-møte som en orienteringssak, med beskjed om at fagforeningene skal komme med sine innspill gjennom sine forbund. IDF står for informasjon, drøfting og forhandling, og på møtene deltar fagforeningene og ledelsen.

Selv mener Borgos at hovedavtalens paragraf 1 burde få tydeligere fokus når avtalen reforhandles. Der står det at formålet med avtalen er å skape best mulig samarbeidsgrunnlag. Akkurat på HINN mener Borgos det er god vilje til samarbeid, blant annet ved at rektor deltar på alle IDF-møtene, men han er bekymret for utviklingen i sektoren.

– Det er en skummel vei hvis de opplever at fagforeningene ikke tar ansvar for helheten, bare for å mele sin egen kake. Vi må ikke komme i den situasjonen at arbeidsgiveren ser på fagforeningen som uansvarlig, men da må også fagforeningene bidra til balansen, sier Borgos.

– Konstruktiv diskusjon

Arbeidsgiverrådet skriver at «Forhandlingssituasjonen i seg selv krever en strategisk tilnærming, hvor det å «vinne» vil kunne gå på bekostning av løsninger som gagner virksomheten. Samarbeidsformen drøfting stiller derimot ingen krav om enighet mellom partene, og skaper sånn sett en mulighet for løsningstilnærming uten det strategiske perspektivet».

Universitets- og høyskolesektoren er representert i Arbeidsgiverrådet ved Kjell Bernstrøm, direktør ved Universitetet i Bergen.

– Hvordan har tilbakemeldingene fra universitets- og høyskolesektoren vært på Arbeidsgiverrådets diskusjonsnotater?

– Det er en blanding. Det er ikke alle spørsmålsstillingene som var like diplomatiske i formen, men selve diskusjonen utover det mener jeg har vært konstruktiv.

– Tillitsvalgte i Forskerforbundet reagerer på hvordan medbestemmelse og fagforeningenes rolle er beskrevet i notatene. Har du forståelse for kritikken?

– Det kunne vært formulert på en annen måte. I prinsippet var det invitasjon til en brei drøfting, så Arbeidsgiverrådet har ikke hatt veldig bastante meninger. Fra vår side var dette en invitasjon for å få en diskusjon om en mer tidsriktig hovedavtale.

Ifølge Bernstrøm har både språket og verden endret seg siden hovedavtalen ble skrevet i 1980-årene.

– Jeg tror på mange måter at den tiden der du omorganiserer virksomheten slik det er beskrevet i hovedavtalen, er forbi. Du organiserer virksomheten løpende ut fra oppgaver som skal løses. Det er ingen i Arbeidsgiverrådet som ønsker å svekke samhandlingen med fagforeningene. Det vi har stilt spørsmålstegn ved, er arbeidsmetodikken: Er det å gjennomføre forhandlinger den rette måten, eller er det mer interessant å ta dette inn i drøftingsregimet?

Oslomet: Visste ikke

Mens de tillitsvalgte ved HINN har fått arbeidsgivers innspill til orientering, visste ikke Forskerforbundets tillitsvalgt ved Oslomet at universitetet hadde sendt svar før Forskerforum ringte.

– Kjenner dere til dette?

– Nei, det gjør jeg ikke. Det er jo morsomt siden Arbeidsgiverrådet gjør det helt klart at dette skal diskuteres lokalt først, med tillitsvalgte og lokale ledere, sier hovedtillitsvalgt Erik Dahlgren.

Forskerforum har bedt om innsyn i svarbrevene fra Oslomet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Bergen, NTNU og Universitetet i Oslo. Dette har vi ikke fått, med begrunnelse i at det ville svekke statens forhandlingsposisjon.

– Siste skanse

Medbestemmelse er ikke uproblematisk i staten, ettersom statlige organer også er underlagt politisk styring, noe privat næringsliv ikke er. Universiteter og høyskoler har ytterligere et nivå med styring.

– For institusjoner i UH-sektoren er det en utfordring med valgte, kollegiale organer og medbestemmelse på flere nivåer. Det kan gi tunge og vanskelige beslutningsprosesser, sier Borgos.

Siden styrene vedtar budsjetter, er forhandlingsretten allerede begrenset av vedtakene i de ulike styrene. Men de siste årene har flere kollegier blitt erstattet av styrer med eksterne flertall og ekstern styreleder, og styrer har blitt til råd uten beslutningsmyndighet.

– Når de kollegiale styrene er truet, er det fagforeningene som sitter igjen med ansvar for medbestemmelse. Hvis vi blir ytterligere presset med en reforhandlet hovedavtale, så mister vi et viktig politisk verktøy i vårt arbeid. Det er den siste skansen vi har for å opprettholde vår troverdighet ovenfor de ansatte, sier Borgos.

Fakta: Dette er hovedavtalen

  • Avtale mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne
  • Første gang inngått i 1980
  • Nåværende avtale gjelder fra 1. januar 2017 og ut 2019.

I avtalen er det krav om forhandlinger ved:

  • større organisatoriske endringer
  • opprettelse av ny stilling
  • velferdstiltak
  • personalreglement
  • disponering av arealer
  • Les også: