Annonse
Annonse

Ny stillingsstruktur i fagbibliotekene?

Av Line Nybakk Akerholt, hovedbibliotekar ved UiO og Kirstine Folmann universitetsbibliotekar ved UiB, begge Forskerforbundets bibliotekforening

Publisert 15. november 2018

Gode muligheter til å klatre og å øke kompetansen er viktig for bibliotekansatte i UH-sektoren. Det mener Line Nybakk Akerholt og Kirstine Folmann.

Vi er flere som tenkte «ja» da vi leste gjennom rapporten fra Underdal-utvalget og forslagene til ny stillingsstruktur for UH-sektoren, og også i Forskerforbundets bibliotekforening (FBF) var dette interessant lesning da vi gjennom flere år snakket mye om stillingsstruktur og kompetanseheving. I utgangspunktet er vi derfor positive til rapportens forslag om å differensiere karrierestiger som innebærer førstekompetanse og fagstøtte i tre forskjellige grupper, men for gruppen vår og dem som ligner, er det flere forhold som bør vurderes nærmere.

To karrierestiger

Bibliotekstillingene i UH-sektoren ligger i dag under to karrierestiger – en rent teknisk-administrativ og en vitenskapelig. Den gjennomgående teknisk-administrative stigen (bibliotekar – spesialbibliotekar – hovedbibliotekar) har som utgangspunkt en bachelorgrad i bibliotekfag, mens den vitenskapelige ligger under UH-stillingene med universitetsbibliotekar (samme lønnsramme som universitetslektor) og førstebibliotekar (samme lønnsramme førstelektor/førsteamanuensis). Stillingen som førstebibliotekar har naturlig nok krav om førstekompetanse. For universitetsbibliotekarer har det vært mulig å søke om opprykk til førstebibliotekar basert på en egen ordning med vurdering – i tillegg til muligheten til opprykk basert på avlagt ph.d.-grad. Tradisjonelt brukes disse stillingene til stillinger som fagreferenter ved universitetsbibliotekene og da med grader innenfor fagene de støtter.

Sammensatt gruppe

I kunnskapssektoren er mye i endring. Dette gjenspeiles også i bibliotekenes utvikling, både med tanke på bibliotekfagene og fagene vi støtter. Kompetansemessig betyr dette at vi har en svært sammensatt gruppe ansatte i bibliotekene, og at vi har ekspertkompetanse fordelt på både formell utdanning og erfaring. Vi ser at den faglige kompetansen kan gå på tvers av stillingsbetegnelsene. Dette har ikke blitt reflektert i karrierestigene, og mange når karrieretaket i stigen før de er 35. Utvalgets forslag om en fagstøtte-linje og en forsker-lektor-stige passer derfor godt inn for bibliotekene med henholdsvis bibliotekarstillingene i fagstøtte-stigen og universitets-/førstebibliotekar i forsker-lektor-stigen, men her er det flere momenter som må drøftes grundig videre. For ansatte som har tradisjonell bibliotekarutdanning og er plassert i «bibliotekar»-stigen, er det flere problemstillinger vi må løfte:

Hvordan skal en ny struktur ivareta tung fagekspertise som bare har treårig bibliotekarutdanning? Stadig flere av dem som velger bibliotekarutdanning, tar også mastergrad, men et skifte av et slikt kompetansekrav vil ta tid, og må også synkroniseres med bibliotekarutdanningene og øvrige sektorer. Her må det sikres overgangsordninger slik at fremtidige karriereveier ikke stenges.

Lederstillingene

I fagstøtte-linjen som foreslås, er det tre nivåer, der det øverste er en lederstilling. Dette ligner linjen vi har i dag for bibliotekar – spesialbibliotekar – hovedbibliotekar. For de store UH-institusjonene har det derimot vært vanlig å benytte seksjonssjef/underdirektør/direktør for de tyngre ledernivåene i bibliotekene. Her må man altså være oppmerksom på et skille som går mellom fagstøtteledelse og administrativ ledelse, men som i bibliotekene er lagt til samme stilling.

Mange bibliotekarer jobber slik det er nevnt i rapporten, med faglig støtte på høyt nivå, og det er også glidende overganger mellom bibliotek-tekniske områder og for eksempel vitenskapelig programmering. Det er viktig at muligheten for å synliggjøre bibliotekstillingene som en særegen kompetanse blir med videre inn i en eventuell ny struktur.

Trenger drøfting

Også for stillingene som i dag ligger som vitenskapelige innenfor bibliotekene, er det flere punkter som må drøftes grundig videre:

Det er et ønske at stillingene universitetsbibliotekar og førstebibliotekar kommer inn under det som benevnes som forsker-lektor-stigen, gitt at det som rapporten sier, blir muligheter til å migrere mellom linjene. Mange av førstebibliotekarene deltar i forskningsprosjekter på sine respektive institutt, eller har egne prosjekter. På de store UH-bibliotekene er det også større bibliotekfaglige prosjekter og prosjekter som er tverrfaglige på tvers av institusjoner og faggrupper.

Forsker-lektor-stigen som beskrevet ser ut til å ha et første kompetansetrinn som ligger noe under dagens universitetsbibliotekarstillinger. Det samme gjelder nivået for førstebibliotekar.

Det kan for noen av stillingene i eksisterende struktur være vanskelig å se hva som vil falle innenfor fagstøtte-linjen, og hva som er innenfor forsker-lektor-linjen. Her er det derfor veldig viktig å kunne utrede konsekvenser for hver stillingsbetegnelse ytterligere, og også på tvers av departementer. Noe som fremstår som konsekvens allerede nå, er at det i fremtiden blir viktigere å kunne dokumentere små og store kompetansetilegnelser, og formidlingsprodukter for alle typer stillinger, dersom man skal kunne migrere mellom linjer og kunne dokumenter rett nivå. Muligheten til å kvalifisere seg til første-nivå på bakgrunn av vurdering bør fortsette, men må videreutvikles.

Kompetanseheving

Forslaget om en profesjonsrettet ph.d. er allerede eksisterende for biblioteksektoren, men det er få utlysninger, og problematikken rundt stipendiatlønninger gjelder også her. Dette aktualiserer ytterligere behovet for å kunne kvalifisere seg inkrementelt gjennom prosjekter/oppgaver og så søke om vurdering for førstekompetanse på bakgrunn av arbeider fra disse. Et forsøk på å organisere et slikt løp i et program ble initiert for noen år siden, men det har ikke vært aktivt i det siste.

Kompetanseheving og utvikling av egen og faggruppens kompetanse må være hovedfokus for ideen med å opprette en egen fagstøttelinje. Dette er ikke så godt beskrevet i rapporten. Fagstøttelinjen må ha de samme kravene til utvikling som de to andre, da de tre linjene skal samvirke og utvikle hverandre.

Les også: