Av Julia Loge
Publisert 10. januar 2021 kl. 23:38
– Det aller viktigste er at mange unge forskere har fått en ganske så krevende start på forskningskarrieren sin. Det er en generasjon som får mindre nettverk og kanskje enda mer ustabile forskningskarrierer, og som starter karrieren sin med helt andre premisser. Men full oversikt får vi ikke før om mange år, sa rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, da Forskerforbundet la fram funnene i en fersk undersøkelse av arbeidsforhold ved universiteter og høyskoler under pandemien.
Sammen med studentene er det de yngre forskerne Hagen er mest bekymret for. Framdriftsrapportene universitetet har mottatt viser mange forsinkelser blant stipendiatene, slik både Forskerforbundet og Stipendiatorganisasjonene i Norge nylig har kartlagt, men Hagen er også bekymret for de mer uformelle sidene av å tilhøre en arbeidsplass.
– Det er viktig å huske på at de blir får en sjanse til å bli del av et fagmiljø. Sånn det er nå, risikerer de å ikke få erfaringen med hva det vil si å arbeide i et dynamisk fagmiljø.
Hagen trakk også fram at det er nesten ingen som får reise på forskningsopphold på grunn av reiserestriksjoner, og dermed mister de muligheten til å knytte nettverk utenfor den institusjonen de er ansatt ved. Forskningskonferanser er flyttet til digitale møter, men da mister mange de uformelle, akademiske samtalene.
Nå prøver Universitetet i Bergen å finne tiltak for å hjelpe de unge forskerne. Hagen foreslår å bruke mentorer som kan bistå med å bygge de internasjonale nettverkene inn i prosjektene. For å avhjelpe de psykiske utfordringene med å sitte isolert på hjemmekontor etableres et eget tilbud til stipendiater som sliter psykisk. Et tredje tilbud er karriereveiledningstjeneste for unge forskere.
– Det er viktig å huske at dette er en unntakstid, men den avslører endel strukturelle svakheter. Vi lærer av krisen, hvor er vi mest sårbare og hva er viktigst for oss, sa Hagen.
