Av Julia Loge
Publisert 18. januar 2019 kl. 13:59
– Det er alt i alt positive signaler. Men det er skuffende få konkrete satsninger, sier Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet om Granavold-plattformen.
Et av de positive punktene for forskning og høyere utdanning i regjeringsplattformen til Høyre, Venstre, KrF og Frp kan vise seg å ligge utenfor selve kapittelet om Kunnskapsdepartementet, ifølge Lind. Under finanskapittelet om «økonomi, skatt og bærekraft» står det: «Videreføre ABE-reformen, men samtidig vurdere hvordan den kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering.»
– Det som er positivt er det de sier om ABE-reformen. Vi er glade for at ABE kan målrettes bedre, for ved universiteter og høyskoler går ostehøvelkuttene nå ut over forskning og undervisning, sier Lind.
Endringene fra Jeløy-plattformen til Granavold-plattformen er små innenfor forskning. For Guro Elisabeth Lind er repetisjonen grunn til bekymring.
– De har fått skryt fra ulike hold for å øke den offentlige forskningssatsingen, men det sto også i Jeløya-plattformen. Og hva skjedde med budsjettet i høst? Realveksten for forskning ble svakere enn budsjettet som helhet. Hvis vi skal tro på denne satsningen, må det komme mer penger på bordet i neste budsjett, konstaterer hun.
Lind setter den lovede økningen i perspektiv med talen forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (Venstre) holdt for ledelsen ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter for få dager siden.
– Over statsbudsjettet bruker vi nå én prosent av BNP på forskning. Det er der vi skal ligge, og vi er ikke lenger i en oppbyggingsfase, sa Nybø på Kontaktkonferansen.
Det reagerte Arbeiderpartiets Nina Sandberg på, og hun er fortsatt kritisk til at regjeringen ikke vil forplikte seg.
– Plattformen formulerer mange gode intensjoner, men har mange uforpliktende tiltak som skal «vurderes» eller utredes, sier Sandberg.
Den eneste endringen i forskningskapittelet er at «Fremme en revidert langtidsplan (…)» er endret til «Følge opp langtidsplanen (…) og opptrappingsplanene som er en del av denne». NTNU-rektor Gunnar Bovim er likevel fornøyd med at opptrappingsplanene er nevnt.
– Jeg er glad for at det er en tydelig enighet om å følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og dens opptrappingsplaner, skriver han til Forskerforum.
Sandberg i Arbeiderpartiet ønsket seg løfter om konkretisering av langtidsplanen.
– Stoltenberg 2 initierte den første langtidsplanen for å få mer forutsigbarhet, åpenhet og langsiktighet rundt nasjonale kunnskapsinvesteringer, og planen skulle legge tydelige politiske føringer for investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser, forteller hun, og fortsetter: – Sektoren har etterlyst dette i høringen til revidert plan, men regjeringen gir dessverre ingen signaler om innfrielse.
Stortinget arrangerte høring om langtidsplanen onsdag 16. januar og foreløpig er 19. februar satt av til behandling i Stortinget.
Ikke alle er like kritiske som Sandberg, opposisjonens mest aktive talsperson om forskning og høyere utdanning. Selv om ikke forskningsdelen inneholder noe nytt for instituttene, mener konserndirektør i Sintef, Alexandra Bech Gjørv at det er en bra plattform.
– I hovedsak mener vi at vi er på en god og riktig kurs. Dette er en plattform for forskning og for å skape det bærekraftige samfunnet gjennom fornyelse i næringslivet, sier konserndirektør i Sintef, Alexandra Bech Gjørv.
Forskningsinstituttene ligger under andre departementer enn universiteter og høyskoler, og Gjørv er dermed godt fornøyd med at regjeringen sier den vil «Følge opp arbeidet med Ocean Space Centre». Hun er også fornøyd med at regjeringen vil fortsette å prioritere styrket deltakelse i EUs rammeprogrammer, men etterlyser kostnadsdekning for instituttene.
For høyere utdanning er det kommet inn fire nye punkter:
Stortingsmeldingen om praksis ble varslet i starten av november og er dermed ikke ny. Punktet som vakte mest oppsikt i forrige regjeringserklæring, om mulighetsstudie av tilknytningsformer, er tatt vekk, etter at studien ble offentlig denne uken og Nybø avviste foretaksmodellen.
Dermed er det nyheten om Vikingtidsmuseet som får Universitetet i Oslo til å hente fram champagne-glass og kakespader.
Gunnar Bovim ved NTNU i Trondheim håper likevel på at noe vil drysse på dem også:
– Mine forventninger til den nye regjeringen er at de også følger opp og realiserer NTNUs campussamling. Det vil sette oss i stand til å løse samfunnsoppdraget vårt på en god måte.
Les mer:
