Annonse
Annonse

– Fantastiske nyheter at vikingskipene blir reddet

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 18. januar 2019

Regjeringsplattformen: Kulturhistorisk museum spretter boblene for nytt Vikingtidsmuseum.

Spenningen var stor torsdag kveld da Høyre, Frp, Venstre og KrF la frem sin regjeringsplattform. I den innholdsrike plattformen var det særlig ett punkt under overskriften Høyere utdanning som gledet mange ved Universitetet i Oslo og Kulturhistorisk museum:

  • Starte arbeidet med bygging av Vikingtidsmuseet.

– Jeg er veldig glad og lettet, sier museumsdirektør Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk museum.

Fantastiske nyheter

Vikingskip-samlingene på Bygdøy er den del av Kulturhistorisk museum, som er eid av Universitetet i Oslo. I flere år har universitetet, og museet jobbet med planene for et nytt Vikingtidsmuseum som skal bedre bevarings- og utstillingsforholdene for de unike vikingskipene. I 2018 var kvalitetssikringen av planene ferdig, og museet håpet på oppstartbevilgning for det nye museet i statsbudsjettet for 2019. Men pengene uteble, til store protester. Nå lover den nye regjeringen at museet skal påbegynnes i nåværende regjeringsperiode.

– Dette er en sak som har betydd mye for oss, og som vi har følt et enormt ansvar for. Vikingskipene er så verdifulle for hele landet. Høstens presseoppslag viste hvor engasjert befolkningen er i dette. Så at regjeringen nå går inn for å bygge et nytt Vikingtidsmuseum er helt fantastiske nyheter.

Siden debatten i høst, da museet ropte varsku om tilstanden til samlingen og advarte om at museet kunne måtte stenge av hensyn til de skjøre gjenstandene, har ikke arbeidet stått stille. Glørstad forteller at museet har jobbet videre for å sikre samlingene.

– Vi har jobbet videre med oppstøttingen av skipene. Vi har også jobbet med overvåkingen av skipene for å sikre data så vi kan etablere nye støttesystemer. Vi har brukt alle midler vi har til rådighet for å kunne sikre gjenstandene best mulig der de står i dag.

Selv om regjeringsplattformen ikke sier noe om når oppstartbevilgningen triller inn på kontoen, planlegger museet en feiring av nyheten fredag 18. januar.

– Vi vil markere med kake og noe sprudlende i glasset for å feire at denne saken har funnet en løsning. Det er en hundre år lang floke som endelig er i ferd med å løses opp, sier Glørstad.

Her er regjeringens øvrige løfter innen forsknings- og høyere utdanning:

Forskning:

  • Over tid øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over én prosent av BNP i en omstillingsfase, og særlig prioritere muliggjørende teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping.
  • Følge opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og opptrappingsplanene som er en del av denne.
  • Ha som mål at økte forskningsbevilgninger skal utløse økte private investeringer.
  • Styrke Forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Fri Prosjektstøtte, Sentre for fremragende forskning, Sentre for forskningsdrevet innovasjon og forskningssentre for miljøvennlig energi.
  • Arbeide for og stimulere til økt internasjonalisering av forskning, herunder prioritere styrket deltakelse i EUs rammeprogrammer.
  • Tilrettelegge bedre for kommersialisering av forskning blant studenter og forskere.
  • Sikre god utnyttelse av instituttsektoren ved å ta i bruk hele bredden av forsknings- og kunnskapsmiljøene.
  • Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia.
  • Gjøre forskningen mer tilgjengelig ved å stimulere til mer åpen forskningsformidling og mer åpne data.
  • Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler.
  • Styrke eksisterende forskningsmiljøer og stimulere til flere verdensledende forskningsmiljøer.

Høyere utdanning:

  • Øke antall studieplasser i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker.
  • Videreføre gratisprinsippet i høyere utdanning.
  • Gjennomføre kvalitetsmeldingen for høyere utdanning og humaniorameldingen.
  • Styrke kvaliteten på utdanningene gjennom styrking av Dikus kvalitetsprogrammer.
  • Videreutvikle ordningen med Sentre for fremragende undervisning (SFU).
  • Legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer.
  • Stimulere til utvikling av digitale læringsressurser og mer fleksible undervisningsopplegg, samt innføring av digital vurdering og eksamen i fag der det er naturlig.
  • Legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene.
  • Legge til rette for mer innovasjon og entreprenørskap innenfor høyere utdanning.
  • Legge frem en stortingsmelding om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanningsinstitusjoner, med vekt på praksis.
  • Starte arbeidet med bygging av Vikingtidsmuseet

Les også: