Stor motstand mot å endre publiseringsindikatoren
LUKK

Plan S:

Stor motstand mot å endre publiseringsindikatoren

Av Julia Loge

Publisert 25. juni 2019 kl. 15:59

NMBU og Oslomet er blant de få som mener systemet må endres for å imøtekomme Plan S.

Fra 2021 må forskning som er finansiert av Forskningsrådet publiseres i åpne tidsskrifter. Universiteter og høyskoler får deler av sine budsjetter justert etter hvor mye de publiserer og hvor de publiserer. Dermed støter de på et problem, for i dag er få av de åpne tidsskriftene på det nivået som gir mest økonomisk uttelling, nivå 2.

Derfor har Kunnskapsdepartementet har bedt universiteter, høyskoler og andre velge mellom tre alternativer:

  1. Fortsette med dagens indikator uendret.
  2. Fortsette med dagens indikator uendret, i kombinasjon med en egen indikator som belønner åpen publisering, enten på begge nivåer eller bare på nivå 2.
  3. Beholde nivå 2, men midlertidig sette uttelling lik nivå 1 i en overgangsperiode.

I høringssvarene er det et stort flertall for alternativ 1, å fortsette som før. 12 universiteter og høyskoler støtter alternativ 1, mens
OsloMet – storbyuniversitetet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Universitetet i Sørøst-Norge går for alternativ 3. Høgskolen i Østfold argumenterer for enten 2 eller 3.

– Fjern nivåene

«(D)et burde vært lansert et fjerde alternativ: fjerne nivåinndelingen i publiseringsindikatoren», skriver Oslomet.

De mener dagens indikator, der ulike tidsskrifter gir ulik økonomisk uttelling, er i strid med DORA-erklæringen, som sier at hver publikasjon skal vurderes for seg og ikke basert på hvilket tidsskrift som har publisert den. Derfor støtter Oslomet noe motvillig alternativ 3 fordi da får publikasjoner lik uttelling. De mener også at pengene som spares kan brukes til å gi insentiver til å publisere åpent, heller enn å gå inn i institusjonenes grunnbevilgning.

Også NMBU mener Kunnskapsdepartementet gir for få alternativ og at indikatorens nivådeling er i strid med DORA, som departementet oppfordrer universitetene til å slutte seg til.

Universitetet i Sørøst-Norge støtter også det tredje alternativet fordi mer likestilte tidsskrifter vil gi forskeren muligheten til å velge det tidsskriftet som treffer målgruppen best.

Flertall ønsker ikke endring

«(D)det er en realitet at indikatoren er godt innarbeidet i sektoren, den er transparent og skaper forutsigbarhet», skriver NTNU, som vil fortsette som før.

Flere av høringsuttalelsene som støtter forslag 1 viser til Nasjonalt publiseringsutvalgs anbefaling. Det er et utvalg under Universitets- og høyskolerådet (UHR) som har ansvar for publiseringsindikatoren. De viser til de nye avtalene med to av de største forlagene som et skritt i riktig retning.

«Vi er med andre ord i ferd med å lykkes i å vende de ledende tidsskriftene og har fått bedre tid til å fullføre de resterende. Foreløpige analyser viser at andelen kanaler på nviå 2 som oppfyller kravene i Plan S har økt fra 2,9 % til 25 % som resultat av avtalene med Elsevier og Wiley», skriver UHR.

UHR kritiserer også alternativ 3 fordi de mener forskere ikke velger nivå 2 av økonomiske hensyn, men fordi det er de ledende internasjonale kanalene. «Nivåinndelingen bidrar til et kvalitetsfokus i norsk forskning som fortsatt bør være der», understreker UHR.

  • Les også: