Annonse
Annonse

Undersøkelse: Mest jobbdrikking i forskningssektoren

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 26. april 2019

Ansatte i forskningssektoren topper Helsedirektoratets liste over drikking av alkohol i jobbsammenheng. – Vi blir ofte møtt med at «dette har ikke vært et problem hos oss, så hvorfor skal vi ha fokus på det», sier Camilla Bakkeng i Akan.

– Blant bransjene vi har undersøkt, er andelen personer som oppgir at de drikker sammen med kollegaer i arbeidstiden, høyest blant forskere. En relativt høy andel forskere svarer også at de drikker med kolleger etter arbeidstid, sier Inger Synnøve Moan, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Hun har sammen med Torleif Halkjelsvik undersøkt norske arbeidstakeres alkoholbruk i jobbsammenheng. Resultatene er presentert i rapporten «Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved ulike typer arbeidsplasser i Norge».

Undersøkelsen ble først ble omtalt i Aftenposten, og viser at 21 prosent av de ansatte i forskningssektoren har drukket alkohol i arbeidstiden, mot for eksempel 3 prosent av ansatte i barnehageyrker eller helse- og omsorgsyrker. Gjennomsnittet er 8 prosent. Moan sier at drikkingen vanligvis skjer i forbindelse med feiringer og arrangementer.

Grunnen til at forskning utmerker seg på denne statistikken, kan til dels skyldes at akademia har en ganske fri arbeidskultur, tror hun.

– Man kan tenke seg at fleksibilitet i arbeidstid og arbeidsoppgaver muliggjør denne typen atferd, sier Moan.

Frihet gir muligheter

Ved Universitetet i Oslo jobber bedriftssykepleier Trine Evensen med alkohol- og rusproblematikk som bedriftshelsetjenestens Akan-ansvarlig. Hun tror ikke at rusmisbruk oppstår fordi de tilsatte har tilgang til alkohol og rusmidler på arbeidsplassen, men heller at folk har rusproblemer i utgangspunktet, og at friheten man ofte har i akademiske yrker, gjør det mulig å fortsette. Eksempelvis trekker hun frem at det tidligere var flest teknisk-administrativt ansatte som ble oppdaget.

– De har tydeligere rammer for arbeidsdagen, og da er det lettere å oppdage alkoholproblemer. Vitenskapelig ansatte har større grad av frihet i arbeidshverdagen, med en del reisevirksomhet, seminarer og kurs, og det kan viske ut skillet mellom arbeid og fritid. Det kan igjen gi muligheter til å konsumere alkohol på en slik måte at det går ut over arbeidshverdagen, sier hun.

Fakta: Andel som svarer «mer enn 1 gang siste 12 måneder »

Bransje Jobbrelatert drikking i arbeidstid Jobbrelatert drikking utenom arbeidstid
forskning 21 68
media/reklame/PR 18 51
kultur/idrett 15 59
restaurant/servering 14 55
telekommunikasjon/IT 12 68
bank/finans 10 59
offentlig sentralforvaltning 6 60
forsvar/politi/rettsvesen 4 56
barnehage/skole 3 49
helsetjenester 3 39
pleie- og omsorg 2 35
Gjennomsnitt 8 51

I senere tid har flere vitenskapelig ansatte inngått individuelle Akan-avtaler. Det mener hun skyldes at ledere i større grad tør å ta tak i vanskelige temaer nå enn tidligere.

– Jeg opplever at en del nye ledere nå tar tak i problemer man har visst at folk i noen miljøer har hatt i lang tid, men som ingen har turt å røre ved. Problemene håndteres oftere nå enn før, sier Evensen, som forteller at det til enhver tid er en håndfull medarbeidere med aktive Akan-avtaler ved UiO, og at det tilkommer én til to nye saker per år.

Ineffektive på jobb

Fagleder Camilla Bakkeng i Akan sentralt sier at Folkehelseinstituttets undersøkelse bekrefter mye av den erfaringen hun og andre kolleger i Akan har med akademia.

Fakta

Akan: 

  • Et kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk på arbeidsplassen, som bistår ved rusproblemer blant ansatte.
  • En Akan-avtale innebærer at en medarbeider med rusproblemer får beholde jobben mot at vedkommende går med på individuell oppfølging knyttet til rus, arbeidsutførelse og fravær.

– Akademikermiljøer er litt vanskeligere å nå med budskapet om forebygging. Vi blir ofte møtt med at «dette har ikke vært et problem hos oss, så hvorfor skal vi fokusere på det». Det er en skepsis til å gå inn i det man opplever som en privatsfære og ikke arbeidsplassens anliggende, sier hun.

– Bør arbeidsgivere i sektoren være bekymret over tallene i undersøkelsen?

– Tallene bekrefter at det bør gjøres noe i den bransjen. Hvorvidt det er grunnlag for bekymring, vet jeg ikke, men det er nok rom for å bli bedre.

Selv om ansatte i forskningssektoren skårer høyere på statistikken over drikking i jobbsituasjoner, mener Moan at det ikke nødvendigvis betyr at denne sektoren har en risikofylt drikkekultur.

– Forskningssektoren kommer ikke spesielt høyt opp når det gjelder spørsmål om å drikke seg tydelig beruset i jobbsituasjoner, som er forbundet med mer risiko enn å drikke moderat. I tillegg er det en ganske høy andel, 50 prosent, som mener at det ville være problematisk om en kollega drakk seg full på et arrangement i jobbsammenheng. Det er betydelig høyere enn i mange andre bransjer.

Samtidig påpeker Moan at en relativt stor andel sier de har vært ineffektive på jobb som følge av alkoholbruk.

– Det er ikke helt uproblematisk. Der ligger ansatte i forskning i det øverste sjiktet.

Fakta: Alkohol og arbeidsliv II

  • Undersøkelse om alkohol og arbeidsliv, gjennomført blant norske arbeidstakere i 2015, 2016, 2017 og 2018 av Kantar TNS på oppdrag fra avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet.
  • Utvalget består av 4417 norske arbeidstakere i alderen 20–69 år.

Les også: