Belønningssystemet for forskning truer den akademiske friheten, sier SV-leder Audun Lysbakken. Dette mener SV om forskning og høyere utdanning.

Klarer SV å holde seg over sperregrensen? Og hvis Jonas Gahr Støre blir statsminister, blir SV en del av hans regjering? På landsbasis har partiet til Audun Lysbakken det siste året stort sett holdt seg over fire prosent. Blant forskere er de betydelig større.

Da Forskerforbundet tidligere i år spurte sine medlemmer hva de ville stemt på, svarte hele 15.8 prosent SV.

Les saken her: Slik stemmer norske forskere

Forskerforum har stilt alle partiene de samme spørsmålene om forskning og høyere utdanning. Her kommer svarene til SV-leder Audun Lysbakken. Han sier blant annet at SV vil avvikle det såkalte tellekantsystemet i sin nåværende form. Dette systemet innebærer blant annet at institusjonene får penger ut fra hvor mange forskningsartikler de publiserer i vitenskapelige tidsskrifter.

– Hva er den største forskjellen mellom deres politikk for forskning og høyere utdanning og de andre partienes politikk på dette området?

– Dagens resultatbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt midlertidighet og svekker de ansattes arbeidsvilkår. Vi mener derfor at grunnbevilgningene må økes og vi vil endre finansieringssystemet slik at det tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver. Kombinasjonen av usikre tilsettingsvilkår og prestasjonsbaserte tellekanter på individnivå er uheldig og truer den akademiske friheten. Vi mener prinsipielt at tellekantsystemet for forskning i sin nåværende form bør avvikles.

– Hva er den aller viktigste saken for dere å få gjennomført innen forskning og høyere utdanning?

– SV vil ha faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. SV vil øke basisfinansieringen av høyere utdanning og forskning, og bidra til at andelen midlertidighet i akademia reduseres.

– I dag gis 70 prosent av bevilgningene til universiteter og høyskoler som grunnbevilgning og 30 prosent som resultatbaserte bevilgninger. Bør den resultatbaserte andelen av bevilgningene være større eller mindre enn i dag, eller forbli som i dag?

– SV mener at den resultatbaserte andelen bør reduseres, og foreslår å endre dagens resultatbaserte finansieringssystem. Vi har i partiprogrammet ikke tallfestet hva som skal være en fordeling mellom grunn- og resultatbaserte bevilgninger, da et nytt finansieringssystem må utarbeides i dialog med sektoren og på bakgrunn av faglige råd. Vi har derfor også fremmet kritikk mot at regjeringen innførte et nytt finansieringssystem som på flere områder bryter med anbefalingene fra ekspertutvalget som har gjennomgått finansieringssystemet for høyere utdanning.

– Hvilke forskningsområder bør Norge prioritere høyere enn i dag, og hva slags forskning kan vi prioritere lavere enn i dag? 

– SV har kuttet i støtten til petroleumsforskning i sine alternative statsbudsjetter, for å gjøre mer klimavennlige prioriteringer i forskningspolitikken. Norge har gode forutsetninger til å bidra til løsninger på klimaproblemet basert på vår teknologikompetanse og vår evne til å styre samfunnsutviklingen. Radikale omstillinger – som å bekjempe klimaendringene – krever at helt nye løsninger utvikles og tas i bruk. Innovasjon er kollektive prosesser som krever kunnskap og ressurser fra mange deltakere, deriblant forskningsmiljøer. Mange nye teknologier krever også store investeringer i offentlig infrastruktur. Det er krevende å takle usikkerheten som en slik overgang krever. Politikk og stat er avgjørende for å få til slike skifter, og kunnskap trengs også om effekter for samfunnet og effekter av virkemiddelbruk.

– Nesten én av fem vitenskapelig ansatte ved statlige universiteter og høyskoler er midlertidig ansatt. Vil dere gjøre noe for å få ned midlertidigheten i akademia? 

– Bruken av midlertidige stillinger i akademia må reduseres. Vi mener det er gode muligheter for å få flere faste jobber ved å gjøre om midlertidige stillinger som i dag brukes for å dekke permanente undervisningsbehov, som for eksempel timelærerstillinger, midlertidige universitetslektorstillinger og andre midlertidige undervisningsstillinger. Dagens incentivbaserte finansieringssystem hindrer universitetene og høyskolene i å legge langsiktige planer for sin aktivitet, og en svak basisfinansiering bidrar til økt midlertidighet og svekker de ansattes arbeidsvilkår. Vi mener derfor at grunnbevilgningene må økes og vi vil endre finansieringssystemet slik at det tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver.

Les også: – Ikke uvanlig at en forsker er midlertidig ansatt i 10–15 år
– Bør Norge ha flere verdensledende forskningsmiljøer enn i dag? Hvilke virkemidler vil dere evt. bruke for å oppnå det?

– Norge som forskningsnasjon skal være sterke i bredden og verdensledende på noen felter. Kvalitet forutsetter stabile og solide grunnbevilgninger i hele sektoren, og er en forutsetning for å bygge sterke og gode forskningsmiljøer. Det er viktig å satse på forskningsrekruttering og gjøre forskerkarrieren attraktiv. Dersom unge talenter kan se for seg en trygg og forutsigbar karriere som forsker, vil dette stimulere flere til å ta forskerutdanning i stedet for å søke seg til andre, mer forutsigbare, yrker. SV vil styrke rekrutteringen gjennom å bedre kjønnsbalansen og legge bedre til rette for yngre forskeres karrieremuligheter, blant annet ved å styrke finansieringsordningene knyttet til internasjonal mobilitet som også må ta høyde for kostnader for barnefamilier.

– I dag er det i hovedsak institusjonene som selv bestemmer hvilke studier og hvor mange studieplasser de skal tilby. Bør staten i større grad enn i dag bestemme dimensjoneringen av studietilbud for å sikre at det utdannes arbeidskraften det er behov for? Hva vil dere gjøre for å sikre at det utdannes kandidater med den kompetansen samfunnet og arbeidslivet har behov for?

– Gjennom god og forutsigbar grunnfinansiering som ivaretar den akademiske friheten vil SV legge til rette for at institusjonene har handlingsrom til å opprette studietilbud som blant annet kan ivareta det regionale kompetansebehovet og etterspørselsen fra samfunn- og arbeidsliv. Like fullt må regjeringen ta ansvar for å dekke det nasjonale kompetansebehovet og sikre at viktige velferdtjenester, som f.eks helse- og skole, sikres nok kvalifisert personell i et landsdekkende perspektiv. SV mener blant annet at det er behov for å øke antallet studieplasser innen IT- og teknologifagene og å heve barnehage- barneverns- og ingeniørutdanningen opp en finansieringskategori.

– I et samfunn i omstilling, slik både teknologisk utvikling og klimaendringene vil kreve av oss, er det av særlig betydning at mulighetene for etterutdanning og omskolering er gode. Dette er et argument for sterkere å satse på etterutdanning og omskolering. SV går inn for at partene i arbeidslivet og staten innfører rett til etterutdanning for alle arbeidstakere i Norge. Dette forutsetter at det settes av midler i lønnsoppgjørene til finansiering av reformen.

– Kan du garantere at ditt parti ikke vil stemme for innføring av noen form for skolepenger for studenter i kommende stortingsperiode ?

– Ja

– Drøyt 40 prosent av de som starter på en høyere utdanning, har ikke tatt noen grad i løpet av 10 år. Hva vil dere gjøre for at flere skal fullføre?

– Høy studiekvalitet er en viktig forutsetning for at studenter søker seg til akademia og at de fullfører. SV har derfor vært kritisk til Høyre og Frps såkalte effektiviseringskutt som vi mener rammer studentene og reduserer kvaliteten på tilbudet de får. I vårt alternative budsjett flytter vi midler fra den resultatbasert finansieringen og øker nivået på grunnbevilgningene. Alle skal ha lik rett til utdanning. SV vil derfor hegne om gratisprisnippet for utdanning og styrke de universelle støtteordningene, blant annet ved å fullføre opptrappingen av 11 måneders studiestøtte, at denne heves til 1,5 ganger grunnbeløpet av folketrygden, og vi vil bygge minimum 4000 studentboliger i året.
For å bidra til at studentene skal kunne ta opplyste valg om utdannings- og studieretningene trengs en bedre rådgivningstjeneste i skoleverk, og vi vil pålegge alle læresteder i høyere utdanning å etablere et studentombud, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner. Tett veiledning og oppfølging fungerer godt for progresjon og mot frafall. For å sikre bedre faglig inkludering og oppfølging vil vi innføre en faglig mentorordning ved hver institusjon, slik at studentene har en person å henvende seg til for faglige spørsmål.

Les flere av våre valgsaker:

Rødt: – Vil fjerne de forhatte New Public Management-reformene
Høyre: Vil ha mer konkurranse om forskningspengene

MDG: -De eneste som tar konsekvensene av forskningen på alvor 
Venstre: – Forskningen bør være mest mulig fri
Senterpartiet: Sier nei til mer konkurranse

Les også: 

– Må bli slutt på galskapen som kalles New Public Management