Publisert 7. januar 2021 kl. 18:28
Mari Sundli Tveit sitter fortsatt på sitt kontor i NHO-bygget på Majorstua da vi får tak i henne på Teams.
I NHO har hun vært direktør for politikk siden hun sluttet som rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 2019, hvor hun var professor i landskapsarkitektur.
Hun har også vært leder for Universitets- og høyskolerådet. Etter å ha sett forskningssystemet fra flere ulike vinkler skal hun nå få se det fra ståstedet til Forskningsrådet, som årlig tildeler over ti milliarder kroner i forsknings- og innovasjonsprosjekter.
– Forskning og innovasjon har aldri vært så viktig for samfunnet som nå. Å få være med på å drive den samfunnsutviklingen og være med på å utvikle en organisasjon som har en så viktig nøkkelrolle – det er klart jeg gjerne vil ha en sånn jobb. Jeg har også hatt gleden gjennom mange år å jobbe sammen med Forskningsrådet både som rektor på NMBU, som UHR-leder og ikke minst i NHO. Det er et fantastisk lag jeg snart får lov til å bli en del av.
– Jeg har hatt gleden av å være med på flere prosjekter finansiert av Forskningsrådet. Det er sikkert den erfaringen jeg burde ha nevnt først, for å skulle finansiere forskning og innovasjon er det viktigste oppdraget til Forskningsrådet. Det er forskerne, enten de er i akademia, næringslivet eller instituttsektoren, man er der for.
– Ja, det har jeg … Ja, det er som det er, man legger veldig mye krefter i enhver søknad, og så er det kjempesterk konkurranse. Men det skal det også være om forskningsmidlene. Noen ganger får man og andre ganger ikke.
– Vi får fram veldig gode prosjekter, søknader og konsortier av det. Det er en del av at vi hele tiden strekker oss. Så er det ikke noe poeng å få for sterk konkurranse heller. Det er et balansepunkt man hele tiden må være oppmerksom på.
– Jeg tror det er en veldig god måte å gjøre det på. Det har både med kvalitetssikringen å gjøre og med at man får transparens og en lik vurdering av alle. Men vi skal passe på at vi har gode og gjennomarbeidede systemer for forskningsfinansieringen.
– Ett av de viktige områdene som er utpekt i strategien til Forskningsrådet fremover, er å sikre at man har det beste forskningsfinansieringssystemet. Det skal ikke være låst, man skal hele tiden utvikle et effektivt forsknings- og innovasjonssystem, i tett dialog med de som driver med forskning og innovasjon, og med myndighetene som Forskningsrådet forvalter oppdraget for.
– Forskningsrådet vedtok i år en strategi som er veldig ambisiøs og god, og som tydelig viser betydningen av forskning og innovasjon i samfunnet og for samfunnsutviklingen. Det blir viktig for meg, sammen med organisasjonen, å se hvor vi er i forhold til de store ambisjonene, og ta tak i det og operasjonalisere de gode målene som ligger der. Det gleder jeg meg til å ta fatt på.
– Betydningen av den grunnleggende forskningen og den nysgjerrighetsdrevne og grensesprengende forskningen er veldig viktig. Særlig i perspektivet der vi snakker om store samfunnsutfordringer, er det avgjørende at den forskningen får nok rom. Jeg er opptatt av at man både gir den nok rom i systemet, men også av at vi evner å tenke litt annerledes på risiko. Vi må kanskje ta noe mer risiko.
– Det skal jeg ikke si før jeg har begynt, men jeg er opptatt av at det også må være rom for de prosjektene hvor det er større risiko, de litt villere prosjektene. Det må være rom for de sprø ideene, de ordentlig grensesprengende prosjektene. Jeg er også opptatt av at vi legger enda bedre til rette for tverrfaglig og flerfaglig forskning. Det er ofte i skjæringsflatene mellom fag og disipliner at store gjennombrudd kan komme. Jeg sier ikke at det ikke er sånn i dag, men det med grenseflatene blir viktig å forfølge fremover.
– Hvordan man kommer i mål, har jeg ikke fiks ferdig svar på, men når man har så tydelige ambisjoner, blir det en nødvendighet å lykkes bedre på det. Når det kommer til den tverrfaglige forskningen, kommer jeg fra et universitet som er grunnleggende tverrfaglig. Jeg har jobbet tverrfaglig selv. Det er fullt mulig å både ha dyp kompetanse på ett felt og jobbe tverrfaglig, og jeg tror det er potensial for å gjøre mer av det.
– Jeg mener det er veldig viktig at den frie forskningen får nok rom. Ved å satse på den frie forskningen bygger vi forskningsmiljøer som nettopp har evne til å løse samfunnsutfordringer og være relevant for næringslivet.
– Dette er et viktig spørsmål, men jeg tror ikke grensedragningen mellom utfordrings- og næringsrettet forskning og fri forskning trenger å være så rigide. Ikke for å vanne det ut, må jeg understreke. Hypotesen er nok at den frie forskningen kan få mer plass. Fra den posisjonen jeg er i nå, har jeg også vært veldig opptatt av å løfte frem betydningen av den frie forskningen for omstilling og vekst i næringslivet. Det gir nye muligheter og grunnlag for nye økonomiske ben å stå på.
– Ja, det tok jeg med meg inn i NHO, og det tar jeg også med meg videre. Andre ting jeg tar med meg, er betydningen av forskning og innovasjon i næringslivet for at bedriftene og norsk økonomi skal kunne utvikle seg. Det å ha sett dette fra bedriftenes perspektiv har vært veldig nyttig. Forskningen som skjer i næringslivet, er veldig viktig.
– Det er vi i økende grad opptatt av i NHO, og det blir viktig også i Forskningsrådet å ha en god dialog med næringslivet om hvordan vi kan få til økt forskning og innovasjonsinnsats i næringslivet. En annen ting jeg er veldig opptatt av, er koblingen forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Å knytte disse tett sammen er avgjørende for at vi skal løse samfunnsutfordringene og for å lykkes på mange områder.
– Det er mange dimensjoner av det, men én av dem er at man må la studentene komme aktivt inn i forskningen fra et mye tidligere tidspunkt i studieløpet. Det samme gjelder innovasjonsarbeidet. Det gjør mye positivt med forskningsmiljøene når man får studentene inn, og det fins utrolig gode innovasjonseksempler fra en lang rekke universitet og høyskoler. Det er mange eksempler på at antallet innovasjonsprosjekter og studententreprenører øker. Hvis man åpner innovasjonsplattformene – inkubatorene, innovasjonsstøtteapparatet og laboratoriene – for studentene, da skyter det i været. Og kan jeg nevne én ting til? Jeg er veldig opptatt av forskerutdanning. Det er helt avgjørende for fremtidig forskning og innovasjon i Norge at vi har god rekruttering til forskning. Og da er vi litt tilbake til koblingen til utdanning. Jo tidligere du blir introdusert i forskingen, jo bedre er det for forskerrekrutteringen.
Les også:
