Publisert 22. november 2021 kl. 00:33
Det har blåst rundt Forskningsrådet den siste tiden, etter at det ble kjent at de har lyst ut en halv milliard kroner til tverrfaglig forskning de ikke har dekning for.
Forskningsrådet hadde regnet med at det ville komme en ekstrabevilgning i statsbudsjettet til det såkalte Fellesløftet. Men det gjorde det ikke.
Forskere hadde brukt flere månedsverk på å skrive søknader, men plutselig var det uvisst om det kom til å bli delt ut noen penger i det hele tatt.
Hvordan kunne dette skje?
– Det kan bare tolkes som én av to ting, sier redaktør Per Koch i fagbladet Forskningspolitikk.
Han kjenner systemet fra innsiden, etter å ha jobbet både i Forskningsrådet og i daværende Utdannings- og forskningsdepartementet.
– Enten er det noen som har rotet det til i departementet på en eller annen måte. Noen har sovet på vakt. Eller så er det villet, sier Koch.
Han utdyper det siste:
– Man kan ha fått det for seg, i kampen mellom Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet, at «her er det for mye penger, så vi kutter. Det har vi lov til å gjøre, og da gjør vi det». Da er det også et signal om at den jevne økningen til norsk forskning, som har vært fra ulike regjeringer, opphører. At vi har nådd en grense. Det har jo også blitt bekreftet av den nye regjeringen, sier han.
Støre-regjeringen har blant annet foreslått å kutte nesten 70 millioner kroner i basisbevilgningene til statlige universiteter og høyskoler.
Koch minner om at man forholder seg til ettårige budsjetter. Han sier at Finansdepartementet insisterer på at slik må det være, hvis ikke mister man kontrollen over utgiftene.
Samtidig er systemet basert på ideen om at forskning er en langsiktig investering.
– Det som skjer da, er at du får en taus, ikke-bindene avtale mellom departementet og institusjonen man finansierer. «Med forbehold om Stortingets samtykke», står det ofte i disse tildelingene. Jeg har skrevet det i mange slike brev. Det betyr at hvis Stortinget godtar det, så får man disse pengene. Man tar det forbeholdet, men tror det skal gå greit, sier han.
Men det gikk altså ikke greit denne gangen.
– Hva tror du skjedde?
– Jeg vet ikke. Den nye regjeringen hadde en sjanse til å rette opp «feilen», men det gjorde den ikke sier han.
Det var den avtroppende Solberg-regjeringen som først la frem et statsbudsjett uten penger til Fellesløftet. Og Støre-regjeringen endret ikke dette i sitt tilleggsbudsjett.
– De kuttet mer. Det er i hvert fall et tegn på at den nye regjeringen ikke er like opptatt av å få til en jevn økning til forskning som den forrige regjeringen var, sier Koch.
Men han sier det er mye som foregår bak kulissene.
– Det kan være en helt banal tilfeldighet, at dagsformen til en statsråd på en budsjettkonferanse endrer alt. Men la meg si det slik: Signalet til Forskningsrådet og forsknings-Norge er at her må man argumentere veldig godt for hvorfor det skal være en jevn økning i bevilgningene til forskning.
Forskningsrådet valgte ut 39 prosjekter til å få finansiering på inntil 25 millioner kroner hver.
Men i et brev til de utvalgte, skrev Forskningsrådet også at at det var uklart om Fellesløftet kom til å bli gjennomført.
Men så kom forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) med en klar beskjed til Forskningsrådet. De er pent nødt til å finne pengene innenfor allerede foreslått budsjett.
– Det har en konsekvens å love bort penger man ikke har. Det er som kjent Stortinget som er bevilgende myndighet i kongeriket. Det bør ikke være noen nyhet for Forskningsrådet heller, sa han til Aftenposten.
Forrige uke skulle han ha et møte med Forskningsrådet om dette, men det ble utsatt til denne uken på grunn av sykdom.
Forskerforum har bedt om et intervju med administrerende direktør Mari Sundli Tveit for å spørre om hva egentlig har skjedd og veien videre. Men det sier Forskningsrådet nei til.
Til Aftenposten i slutten av oktober sa direktøren at Forskningsrådet hadde regnet med å få penger til Fellesløftet.
– Det har vi forutsatt, fordi vi har hatt tre «fellesløft» før. Dette er fjerde gang. Det var samme mekanisme som skulle videreføres. Så kan man jo si at det alltid er en usikkerhet knyttet til statsbudsjett, sa hun.
Mari Sundli Tveit opplyste også at de ved tidligere Fellesløft-tildelinger har lyst ut midlene før statsbudsjettet faktisk er klart.
– Og statsbudsjettene fungerer som de fungerer: man vet jo ikke. Det har ligget som en forutsetning. Med dagens likviditet i Forskningsrådet finnes det ikke andre alternativer.
Men det får utvilsomt store konsekvenser for Forskningsrådet hvis de må finne pengene selv.
Pengene skal deles ut til prosjektene over seks år. Til dette statsbudsjettet hadde Forskningsrådet bedt Kunnskapsdepartementet om 80 millioner kroner.
– Hvor vanskelig blir det for Forskningsrådet å finne en halv milliard?
– Jeg har aldri hørt at noen har klart å finne en halv milliard internt i Forskningsrådets budsjett. Det kan være vanskelig nok å finne én million. Så jeg har ikke noen tro på at det går an, sier Per Koch.
– Ola Borten Moe kan kommandere så mye han vil. Men hvis pengene ikke finnes, så finnes de ikke. Med mindre han insinuerer at Forskningsrådet skal kutte i noe annet. Men det er jo bare å flytte problemet. Skal man da kutte i fri forskning? Eller innovasjonsforskning? Eller skal man bruke ostehøvelprinsippet og kutte for eksempel alle prosjekter med fem prosent?
Han synes ikke det var galt av Forskningsrådet å utlyse pengene før de var formelt bevilget.
– Jeg mener det er nesten umulig for dem å gjøre jobben sin hvis de ikke gjør det. Utlysningene deres er jo ofte prosjekter som går over flere år. Men de har ikke fått penger av Stortinget til det som skjer om tre år. Så de er nødt til å gjøre det på den måten, sier Koch.
SV, som er i budsjettforhandlinger med regjeringspartiene, har i sitt alternative statsbudsjett foreslått 400 millioner kroner mer til Forskningsrådet. Dette skal gå til forskning knyttet til det grønne skiftet.
Les også:
