Publisert 30. mars 2022 kl. 17:55
Onsdag la Kierulf-utvalget frem sin offentlige utredning om akademisk ytringsfrihet. De kommer med en rekke forslag til tiltak, blant annet å stramme inn universitets- og høyskoleloven og inneføre et belønningssystem for formidling.
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind synes utvalget har gjort en god jobb og at de kommer med gode forslag. Men hun savner også at de går mer i dybden på de strukturelle hindringen for ytringsfrihet. Spesielt nevner hun den høye midlertidigheten i akademia.
– For hvem har egentlig anledning til å bruke sin akademiske frihet fullt ut når man har et så usikkert jobbforhold? Mange av de unge forskerne vil være nødt til å velge problemstillinger som de vet vil gi resultater, som kan sikre «papere» for å nå opp i den beintøffe konkurransen om ekstern finansiering, sier hun.
Hun sier også at midlertidig ansatte kan vegre seg for å være kritiske.
– En del av mandatet til forskerne er å være samfunns- og institusjonskritiske. Men hvor kritisk har du egentlig mulighet til å være når du er prisgitt et system der du må prøve å skaffe deg den neste kontrakten? Det er ting vi synes kunne vært belyst i en så omfattende rapport som tar med så andre elementer.
Forskerforbundet ønsker også at akademisk frihet skal inn i Grunnloven. Det går utvalget ikke inn for. Derimot foreslår utvalget noen endringer i universitets- og høyskoleloven.
– Det ville kledd Grunnloven å nevne akademisk frihet, som er en viktig bærebjelke i demokratiet. Da ville også den akademiske friheten blitt knyttet til hele den forskningsutførende sektoren, ikke bare universiteter og høyskoler, sier Lind.
Rektorer Forskerforum har snakket med er gjennomgående positive. Sjefen ved Universitetet i Bergen Margareth Hagen skriver til Forskerforum:
– Utvalget har levert en god rapport som viser den enorme bredden av utfordringer som kan virke innsnevrende på den akademiske ytringsfriheten.
Hun tror at ytringsrommet har blitt mer krevende, men at det ikke hovedsakelig handler om at ledelsen har blitt mer autoritær. Derimot handler det om kultur, insentiver, forskningsfinansiering, midlertidighet, internasjonal rekruttering, og politikk, skriver hun.
– Jeg er glad for at utvalget tydelig viser hvor sammensatt dette er, og at formidling av forskning og de vitenskapelig ansattes ytringsrett er ekstremt viktig for demokratiet og for kunnskapsutviklingen, skriver rektoren.
Hagen er glad for at formidling foreslås presisert inn i universitets- og høyskoleloven. Men hun er ikke sikker på at tvungen kursing i ytringsfrihet er veien å gå. Eller at formidling skal inn i utviklingsavtalene mellom Kunnskapsdepartementet og institusjonene, slik utvalget foreslår.
– Dette handler om en kultur som må røktes av institusjonene selv, og av fagmiljøene. Om jeg får universitetetssamfunnet med på det, ønsker jeg forskningsfrihet inn som et obligatorisk tema ved alle lederansettelser ved UiB, skriver hun.
Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Tromsø er glad for forslagene om at loven skal endres for å tydeliggjøre institusjonenes ansvar for å ivareta akademisk ytringsfrihet.
– Spesielt er jeg begeistret for at de foreslåtte endringene også omfatter studenter, skriver han i en epost.
Han synes også det er også svært positivt at de ønsker å legge bedre til rette for formidling. Men om formidling skal belønnes økonomisk gjennom nok en indikator, er han usikker på.
– Sektoren har over lengre tid undersøkt om en slik indikator kan utvikles, men konkludert med at det er vanskelig å finne en som favner all relevant formidling, slik at også eksempelvis kunst omfattes på en rimelig måte. Men som utvalget selv presiserer så er det ikke «et mål at formidlingsindikatoren skal være «perfekt»». Det er klargjørende at «tellende formidling må være knyttet til aktiviteter som akademiker, ikke som borger», men usikker på hvordan dette skal operasjonaliseres, skriver han.
Curt Rice har ikke fått lest forslaget grundig onsdag ettermiddag, men kommenterer førsteinntrykket:
– Ingen av forslagene er kjempestore. Men sammen tror jeg at de vil bidra i en konstruktiv retning til å utvikle kulturen, sier han.
Han kommenterer forslaget om å belønne formidling. Da han var rektor på Oslomet, utviklet de et lokalt system.
– Jeg så jo at det hadde effekt, men man trenger ikke å gjøre det på nasjonalt nivå, sier han.
Kierulf-utvalget foreslår at det skal stå i loven at institusjonene skal gi opplæring i å utøve akademisk ytringsfrihet. Rice synes institusjonene også skal få opplæring i å håndtere såkalte nettroll.
– Man trenger øvelse og kompetanse ikke bare i hvordan man når ut, men hvordan man skal håndtere reaksjonene. Når man får medietrening, lærer man å gjennomføre et intervju og skrive en kronikk. Men jeg har aldri sett at man får tilbud om å lære hvordan håndtere trollene. Det kan være at det bør være en del av det, sier han.
UiO-rektor Svein Stølen er kritisk til utvalgets forslag om at formidling skal belønnes ved å innføre en ny formidlingsindikator.
– Vi må ikke begynne nå med insentivstyring. Det må vi ikke. Vi er enige om målet, men det å begynne å sette penger på indikatorer som vi bruker masse energi og byråkrati for å måle, det tror jeg er en dårlig idé. Her må man forvente at ledelsen klarer å løse noe uten at det er et initiativ som løser alt, sier Stølen.
Norsk studentorganisasjon (NSO) kaller rapporten «en seier for akademisk frihet og ytringsfrihet». Utvalget foreslår blant annet å understreke i loven at disse frihetene også gjelder studenter.
– Studenter må sikres både akademisk frihet og akademisk ytringsfrihet i loven. Vi forventer at regjering og institusjonene hører på utvalgets anbefalinger, slik at studentenes rettigheter blir vernet, sier NSO—leder Tuva Todnem Lund i en pressemelding.
De er også glad for at utvalget foreslår at ordningen for forfulgte studenter «Student at Risk» bør gjøres permanent i Norge.
Les også:
