Indirekte diskriminering av NLA-studenter er heller ikke lov

Indirekte diskriminering av NLA-studenter er heller ikke lov

Av Hadi Strømmen Lile, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

Publisert 22. juni 2021

Karl Øyvind Jordell hevder i Forskerforum at jeg og en rekke andre må be om unnskyldning for å ha hauset opp NLA-saken på feil grunnlag. Skal alle som har et annet standpunkt enn han be om unnskyldning?

Ifølge Jordell foreligger det nå en «autoritativ» uttalelse fra Utdanningsetaten (UDE) i Oslo kommune som oppklarer alt. Jeg er usikker på hva som er så autoritativt med den uttalelsen eller hva den egentlig avklarer. UDE er ikke noe upartisk rettsavklarende organ i denne saken.

Men la gå. La oss legge til grunn virkelighetsbeskrivelsen til UDE og se nærmere på situasjonen i lys av den. Ifølge UDE er det er opp til hver lærer å takke ja til å være praksislærer. Så forklarer de at «Slik UDE kjenner situasjonen er grunnen til at skoler har sagt opp avtaleforholdet til NLA at rektor ikke klarer å få rekruttert lærere ved sin skole til denne oppgaven knyttet til NLA». Men så tilføyer de «At praksislærere kan bruke argumentasjon knyttet til religiøst grunnlag og NLAs verdisyn kan stemme».

Annonse
Fakta
Bakgrunn:

Høsten 2018 startet NLA opp med lærerutdanning i Oslo.

Den siste tiden har flere skoler i Oslo valgt å bryte samarbeidet med NLA og vil ikke lenger tilby NLAs lærerstudenter praksisplass ved skolene.

Begrunnelsen er NLAs verdidokument, som blant annet peker på ekteskapet mellom mann og kvinne som bærende norm i samlivsetikken.

Mener UDE at det ikke er tilfellet at NLA-studenter forskjellsbehandles på en slik måte at de behandles dårligere enn andre, på grunn av NLAs verdidokument? Det kan virke som UDE synes å bekrefte at det skjer diskriminering, men at det ikke er så farlig fordi det er frivillig å være praksislærer.

Indirekte diskriminering

Indirekte diskriminering er derimot også er ulovlig. Det defineres slik i Likestillings- og diskrimineringsloven § 8: «enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av» religion.

Når lærere unnlater å takke ja til å være praksislærer for NLA-studenter på grunn av NLAs verdidokument, er det da ikke en «tilsynelatende nøytral unnlatelse» som rammer NLA-studenter på grunn av religion?

Når en betingelse for skolenes samarbeidsavtaler er at de får nok lærere til å takke ja til å være praksislærer, og lærerne takker nei på grunn av NLAs verdidokument, er det da ikke snakk om en «tilsynelatende nøytral betingelse» som rammer NLA-studenter på grunn av religion?

Når det er en utbredt praksis blant lærere på skoler å nekte å være praksislærere for NLA-studenter på grunn av NLAs verdidokument, er det da ikke snakk om en «tilsynelatende nøytral praksis» som stiller NLA-studenter dårligere enn andre på grunn av religion?

Tjenesteplikt

Hvis samarbeidsavtaler er utformet på en slik måte at lærere står helt fritt til å velge hvilke studenter de vil være praksislærere for og de velger bort NLA-studenter på grunn av NLAs trosgrunnlag, er det da ikke snakk om en «tilsynelatende nøytral bestemmelse» som fører til diskriminering av NLA-studenter?

I tillegg lurer jeg på følgende: Hvorfor tillater Oslo-skolenes ledelse at det er en utbredt intolerant holdning til NLAs trosgrunnlag blant lærere? En slik holdning der et stort antall lærere boikotter NLA-studenter på grunn av trosgrunnlaget til NLA (troen på ekteskap mellom mann og kvinne) undergraver skolens verdigrunnlag og samfunnsmandat. Det står eksplisitt i opplæringslovens formålsparagraf § 1-1 at «Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding.» Dette opplæringsmålet er utdypet i Overordnet del av læreplanen og en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner.

Da World Jewish Congress deltok i forhandlingen om FNs verdenserklæring om menneskerettigheter i 1947 anførte de at bestemmelsen om «the spirit of education» muligens var den viktigste menneskerettigheten av dem alle. De hadde mistet 6 millioner i Holocaust, hva med retten til liv? De visste sannsynligvis at uansett hvilke rettigheter de hadde på papir ville det ha lite å si i et samfunn som ikke tolererte dem. Skolen har en plikt til å bekjempe intolerante holdninger mot religiøse grupper, inkludert jøder, kristne og ateister.   

Lærere har en profesjonsplikt som innebærer at de ikke kan undergrave de grunnleggende målene med skolen som virksomhet. De har også en plikt til å ikke å bidra til hverken direkte eller indirekte diskriminering av praksisstudenter på grunnlag av religion.

Bekymringsfull mangel på kunnskap

Det at enkelte lærere ved flere skoler tror de kan kjempe for homofiles rett til ekteskap ved å boikotte NLA-praksisstudenter vitner om en bekymringsfull mangel på kunnskap om de juridiske rammene for deres virksomhet. En sjåfør må kunne trafikkreglene. På samme måte må en lærer kunne reglene som gjelder for skoler.

Når lærere ikke har respekt for lovpålagte plikter i kampen for en sak de personlig mener er viktigere å kjempe for hvor går grensen, hva blir det neste? Hvilken garanti har studenter med «feil legning» for at de ikke i neste omgang utsettes for akkurat det samme? Loven, men hvis loven bare er frivillig og ingen bryr seg om den, hva da?

Les også: