Av Ronny Kjelsberg, styremedlem NTL NTNU
Publisert 14. november 2023 kl. 12:18
Andreas Føllesdal har et litt merkelig innlegg mot bl.a. meg i Forskerforum 13. november. Det er strengt tatt to ulike ting å kommentere på innholdet hans. Det ene er innrammingen, det andre innholdet. For å ta det første først: Føllesdal omtaler meg som «Styremedlem NTL». Det er helt feil. Jeg er styremedlem i NTLs forening ved NTNU, ikke i NTL sentralt, noe som kommer klart fram i innlegget han svarer på. Dette er dessverre representativt for presisjonsnivået i hele innlegget. Det neste er at konteksten til innlegget mitt er helt borte i Føllesdals tekst. Mitt innlegg var et ledd i en løpende debatt, hvor jeg kritiserte et konkret utspill fra Forskerforbundets leder Guro Lind, og beskrev hvilke konsekvenser en lønnspolitikk slik hun la den fram ville få.
Ingenting av dette er synlig i Føllesdals tekst. Dermed kan Føllesdal finne på absurde ting som å gjøre et fem måneder gammelt innlegg fra en løpende debatt fra en lokal NTL-er ved NTNU til et slags programdokument for hele NTL, og på bakgrunn av det advare Forskerforbundet mot å samarbeide med NTL. Samme hva Føllesdal og jeg måtte være uenige om i lønnspolitikk, kan jeg kanskje, om jeg mot formodning skulle ha lært noe med noen år på baken i både ymse organisasjonsliv og politikk, fortelle Føllesdal såpass: Om du ikke kan samarbeide med en organisasjon fordi et eller annet lokalt styremedlem har skrevet noe du er uenig i, i et eller annet leserinnlegg – ja da blir du ensom og alene her i verden. Denne argumentasjonsrekken til Føllesdal blir såpass absurd og uprofesjonell at jeg forhåpentligvis ikke trenger å kommentere den ytterligere.
Hans manglende forståelse av debatten mitt innlegg inngikk i, griper også inn i substansen i innlegget. Jeg kritiserte som sagt de logiske konsekvensene av Forskerforbundets leders uttalelser. Han forsøker å «motbevise» dette ved å peke på hva Forskerforbundet har gjort lokalt på et par av universitetene i Norge. Men jeg har aldri verken påstått eller trodd at alle (eller mesteparten av) Forskerforbundets medlemmer, ei heller lokale tillitsvalgte faktisk står inne for den ganske ytterliggående lønnspolitikken Guro Lind promoterte i utspillet jeg kritiserte. Tvert imot, har jeg ved flere anledninger gitt uttrykk for at jeg tror de fleste av Forskerforbundets medlemmer befinner seg et helt annet sted. At det gjør at resultatene lokalt kan bli mer solidariske enn «markedslogikken» som Lind la til grunn i sitt utspill, skulle nesten bare mangle. Føllesdals bevisste eller ubevisste utelatelse av hva innlegget mitt faktisk pekte på og svarte på, gjør dermed at argumentasjonen hans faller sammen.
At Forskerforbundet nå har valgt å forhandle all fordeling av lønnsmidler uten streikevåpenet i bakhånd, og at de risikerer svært ulike løsninger på ulike institusjoner når alt forhandles lokalt (ulik lønn for likt arbeid), er en annen sak.
Videre spør Føllesdal hva som er et rimelig likhetsmål, og peker på netto livslønn og ikke brutto årslønn og benytter seg av det nokså forslitte retoriske grepet å «bare stille spørsmål», for å antyde at NTL ikke jobber for ansatte med utdanning. Dette til tross for at jeg, selv i det korte innlegget fra en løpende debatt han henviser til, eksplisitt skriver at «folk skal få uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar – også lønnsmessig». Det er ikke der uenigheten ligger. Det er heller ikke slik at NTL er mot alle former for prosentvise tillegg (vi har jo fortsatt systemet med lønnstrinn hvor forskjellene mellom to trinn øker ekstremt mye når man beveger seg oppover i lønnstabellen).
Vi i NTL organiserer absolutt alle ansattgrupper på institusjonene våre. Det gir oss et helhetsblikk på virksomheten. De fleste av NTLs medlemmer har høyere utdanning og vi jobber selvsagt og åpenbart for deres lønnsutvikling, men vi vil ikke løfte disse ved å ta fra de av våre medlemmer som i dag tjener aller minst – både i brutto årslønn og i netto livslønn. Lønnspolitikk kan ikke være abstrakte betraktninger frakoblet den objektive virkeligheten vi lever i.
Føllesdal etterlyser samfunnsøkonomer til å regne på hvem som tjener mest i et livsløpsperspektiv. Jeg er bare en stakkars fysiker, men basert på tall fra egen institusjon, kan jeg trøste Føllesdal med at f.eks. en renholder med årslønn rundt 450 000 kr, ikke kommer til å rekke å ta igjen en professor med godt over det dobbelte i lønn bare fordi hen kunne gå ut i yrkeslivet noen år før (nå klarer riktignok et fåtall renholdere å stå i yrket til normal pensjonsalder pga. belastninger på kroppen, så de får ikke noe lengre yrkesliv, men rent hypotetisk…). Føllesdal virker også ganske blind for at f.eks. de fleste som ansettes i administrative stillinger på universiteter i dag selv har høyere utdanning. Det er ikke slik at en seniorkonsulent eller rådgiver med mastergrad har færre år uten lønnet arbeid enn en førsteamanuensis, selv om de ligger 1–200 000 lavere i årslønn.
Som jeg har sagt før: Se gjerne på måter å løfte ansatte med lang høyere utdanning på, inkludert vitenskapelig ansatte i toppstillinger. Det vil NTL være med på! Se på de galopperende lederlønningene i staten. Se på hvordan offentlig sektor stadig presses på økonomi og kuttes i, mens det er bonanza i store deler av privat sektor. Men ikke spark på de lenger nede på lønnsstigen.
I virkelighetens verden har de økonomiske ulikhetene og lønnsulikhetene nemlig økt enormt i hele den vestlige verden, inkludert Norge, i mange tiår (jamfør for eksempel mer enn ti år med offentlig debatt etter Pikettys Kapitalen i det 21. århundre). Det perspektivet er helt usynlig i Føllesdals argumentasjon. Et annet perspektiv som er usynliggjort, er at vi i dag lever i en ganske ekstrem dyrtid.
Vi har i Norge de siste årene fått noe vi tradisjonelt ikke har hatt mye av: «working poor». Folk i full jobb som må stå i matkø, og køene er nå blitt så lange at matsentralene må avvise folk. Også i vår sektor har vi ansatte i full stilling som er blitt fattige, og som sliter med å få hjulene til å gå rundt. Som må takke nei til aktiviteter for barna for å få mat på bordet. Dette er våre kolleger, som bidrar til verdiskapinga på universitetet på samme måte som du og jeg.
Den prekære økonomiske situasjonen verden er i i dag, gjør lønnsulikhetene ekstra alvorlige, og de gjør det ekstra viktig at alle får mulighet til å være med på lønnsutviklingen gjennom store sentrale tillegg til alle! Når alle våre kollegaer er sikret et lønnsgulv som er til å leve av, da kan vi gjerne diskutere fordelingen av de overskytende midlene, Føllesdal. Der er vi ikke i dag.
