Av Julia Loge
Publisert 4. april 2022 kl. 22:52
– Det blir ikke første gang det står folk på Fredrikkeplassen og brøler på endring i samfunnet, sier professor Sidsel Roalkvam.
– Nei, men det er en stund siden sist, svarer student Jonas Kittelsen.
– Det handler om å bygge et press på mange ulike samfunnslag. Hvis akademia tydelig retter kritikk mot politikerne, for å ikke vise respekt for vitenskapelig kunnskap, så er det et sterkt bilde på hvor vi er på vei, sier Kittelsen.
Roalkvam er senterleder og forklarer hvorfor senteret er med som arrangør.
– Navnet forplikter. SUM er et barn av Brundtland-kommisjonen og et av de få sentrene som har overlevd. Det er en stor del av vår identitet og det forplikter. Jeg synes dette er en god sak å stå sammen med studentene på.
Kittelsen og Roalkvam har planlagt tre demonstrasjoner, onsdag denne uken, og så igjen om to uker og om en måned.
– Situasjonen er så kritisk at det er verd et forsøk, sier Kittelsen.
De håper på at det kommer flere og flere for hver uke. Kittelsen refererer til klimastreikeren Greta Thunberg som inspirasjon og Roalkvam viser til March for science-demonstrasjonene.
– Vi håper på å skape en mobiliserende dynamikk, slik at det kommer flere og flere, og at det fortsetter slik at mange kan få muligheten til å snakke, sier Kittelsen.
– Og jeg synes og at Fredrikkeplassen må våkne til liv, sier Roalkvam.
– Det er ikke professorer som revolusjonerer universitetet, det er det studentene som har gjort opp gjennom historien, utdyper hun.
Kittelsen håper protesten de arrangerer blir et lavterskel-tilbud for studenter, professorer og andre ansatte ved universitetet som ønsker å gjøre noe, men ikke vet helt hvor de skal starte. Det er også en av grunnene til at protesten arrangeres på Blindern i arbeidstiden, ikke i sentrum. Men det er også for å nå fram til sine egne.
– Vi vil gjerne nå våre kolleger nå, og være med på å si at vitenskapen må lyttes til og vitenskapen må lytte, sier Roalkvam.
Protesten har vært planlagt lenge, men er utsatt på grunn av pandemi og krig. Nå kommer den rett at FN, i siste del av sjette hovedrapport, advarte om at tiden nesten er ute. Dersom politikken for å forhindre klimaendringer ikke forbedres, er verden på vei mot 3,2 graders oppvarming – mye høyere enn 1,5 gradersmålet som er satt i Parisavtalen.
– Jeg er veldig bekymret for min framtid, og prøver å finne måter for at jeg får en trygg framtid. Vitenskapen er blitt så entydig, og så skremmende, sier Kittelsen.
– Også universitetet må være sitt ansvar bevisst, gjennom både utdanningstilbud og ved å være en tydelig stemme utad, håper Roalkvam.
Les mer:
