Store forskjeller i overtidsbetaling ved universitetene. Her betalte de mest.

Store forskjeller i overtidsbetaling ved universitetene. Her betalte de mest.

Av Lina Christensen

Publisert 29. juni 2021

Oslomet betalte mest i overtid per årsverk i 2020. HR-direktør Geir Haugstveit sier det skyldes merarbeid etter omlegging til digital undervisning.

– Økningen skyldes først og fremst covid-situasjonen og omleggingen til digital undervisning. Det gikk med mange arbeidstimer til det, sier HR-direktør ved Oslomet, Geir Haugstveit.

Ifølge Statsregnskapet var Oslomet det universitetet som betalte mest i overtid per årsverk i 2020: 11 002 kroner. Dette er en økning på 53 prosent for de faste ansatte, og på 20 prosent for de midlertidige ansatte fra 2019 til 2020.*

Annonse

Dere betalte mest av alle universiteter i 2020. Er dere spesielt rause?

– Vi syns jo det er en selvfølge at våre ansatte får betalt for den store innsatsen de har gjort, sier Haugstveit.

Geir Haugstveit, HR-direktør ved Oslomet Foto: Oslomet

Stor variasjon mellom universitetene

Da Forskerforbundet tidligere i år la fram en undersøkelse om arbeidssituasjonen ved universiteter og høyskoler under koronapandemien, var et av hovedfunnene at nedstengingen hadde ført til mye overtidsarbeid for de ansatte. Dette gjaldt for alle stillingsgrupper, men den største andelen var blant de vitenskapelig ansatte. Under ti prosent hadde fått overtidsbetalt eller annen form for økonomisk kompensasjon, mens over 60 prosent oppga at de ikke hadde fått eller ville få kompensasjon eller plusstid til avspasering.

Ifølge Statsregnskapet er det stor variasjon i kostnadene universitetene hadde til overtid i 2020. Oslomet ligger på topp med utbetalte 11 002 kroner per årsverk. Deretter følger Universitetet i Sørøst-Norge med 8 903 kroner per årsverk og NMBU med 8 803 kroner per årsverk.

De såkalte BOTT-universitetene har lavest kostnader til overtid per årsverk:

  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet: 4 115 kr
  • Universitetet i Bergen: 4 042 kr
  • NTNU: 3 887 kr
  • Universitetet i Oslo: 2 703 kr

Oslomet: Overtid som hovedregel ved ekstraarbeid

Forskerforum har tidligere skrevet om at Oslomet og fagforeningene i høst ble enige om å betale overtid til ansatte som ble pålagt merarbeid i forbindelse med omlegging til digital undervisning. «Dersom de har jobbet overtid, så får de betalt for det på samme måte som administrativt ansatte får det», opplyste kommunikasjonsrådgiver Stig Nøra ved Oslomet til Forskerforum i oktober 2020.

Som ellers i sektoren fører vitenskapelig ansatte ved Oslomet vanligvis ikke arbeidstid. Blir man imidlertid pålagt overtid så må arbeidstiden føres for å dokumentere både den ordinære arbeidstiden og overtiden, forteller Geir Haugstveit. Dette er i henhold til hovedtariffavtalen i staten.

– Økningen ved Oslomet betyr først og fremst at ansatte har jobbet mer overtid. Men i tillegg har vi fått vår største ansattgruppe – de UF-ansatte (red.anm. undervisning og forskning) – over på overtid som hovedregel når de jobber ekstra. Tidligere ble de i større grad avlønnet på annet vis gjennom hovedtariffavtalens punkt 2.5.3., som er lønnsforhandlinger på særlig grunnlag, sier Haugstveit.

2.5.3. betyr at man kan forhandle om lønnstillegg hvis man har store endringer i oppgaver og ansvar eller hvis man har gjort en ekstraordinær innsats. Haugstveit sier til Forskerforum at 2.5.3. fortsatt brukes i noen tilfeller, men at de ansatte da får tilbud om å bruke overtid først.

– En omlegging som måtte gjøres

Haugstveit forklarer hvorfor de endret fra hovedtariffavtalens punkt 2.5.3. til føring av overtid som hovedregel:

– Det er fordi det er de reelle timene man har brukt. Vi ble enige med fagforeningen om at dette var en omlegging som måtte gjøres, sier han og legger til:

– Vi hadde en periode på vårparten i fjor der vi hadde en utvidet ramme for overtid. Men målet er selvfølgelig ikke at folk skal jobbe for mye overtid, sier Geir Haugstveit.

Hva gikk den utvidede rammen ut på, og hvilke regler finnes for å føre overtid?

– Det skal avklares med leder på forhånd, men det har vært en forståelse for at vi var i en situasjon hvor omlegging måtte gjøres. Vi måtte gå over til digital undervisning, så da måtte de ansatte jobbe ekstra for å få det til, sier han.

Så dette har vært en måte å kompensere de ansatte for merarbeidet under korona?

– Ja, det er riktig at de ansatte skal kompenseres for den jobben de har gjort, og vi har i større grad brukt overtid til det. Det har vært en spesiell situasjon. De ansatte har gjort en kjempeinnsats, sier Haugstveit.

UiB: Overtid avtales på enhetsnivå

Sonja Irene H. Dyrkorn, HR-direktør ved Universitetet i Bergen
Foto: UiB

Ved Universitetet i Bergen (UiB) ligger utgiftene til overtid på nivå med de andre store universitetene i 2020. Det har likevel vært en økning fra 2019 til 2020 på 55 prosent blant faste ansatte. UiBs HR-direktør, Sonja Irene Håland Dyrkorn, sier de ikke har en sentral oversikt over hvorfor det betales ut mer overtid i 2020 enn i 2019.

– Overtid avtales mellom arbeidstaker og arbeidsgiver lokalt på instituttet eller fakultetet eller den enkelte avdeling. En total oversikt med årsaker, har vi ikke, sier hun.

Dyrkorn kommer likevel med noen mulige årsaker:

– Vi har sett en økning i overtid fra 2019 til 2020, og vi har diskutert dette internt og med tillitsvalgte. På enkelte kritiske funksjonsområder har det vært en økning på grunn av pandemien. I tillegg har vi forberedt en stor systeminnføring, der vi ved årsskiftet endret økonomi- og lønnssystem. Det kan forklare økningen på noen funksjoner, sier hun.

Vitenskapelig ansatte er unntatt fra ordinære rammer for overtid

Universitetet i Oslo (UiO) sine utgifter til overtid lå på 2 703 kroner i 2020, lavest av alle universitetene. Universitetsdirektør Arne Benjaminsen begrunner dette med at UiOs vitenskapelige ansatte er i særlig uavhengig stillinger.

– De er unntatt fra ordinære rammer for overtid og har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring, siden de selv i stor grad styrer sin arbeidstid. Unntaksvis kan de likevel kompenseres for overtid når det er pålagt av leder, skriver Benjaminsen i en en-post.

– UiO har i forbindelse med koronasituasjonen inngått en lokal særavtale om lønnskompensasjon for forskjøvet arbeidstid på kveldstid innenfor undervisning og undervisningsrelaterte oppgaver. Disse ordningene påvirker graden av overtidsbruk, skriver han videre.

Fakta
Dette sier hovedtariffavtalen i staten om overtid for arbeidstakere i særlig uavhengige stillinger:

§13 pkt.4. Arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring. Slik godtgjøring kan likevel utbetales for inntil 300 timer i kalenderåret når arbeidstakerne:

a) Følger dem de er satt til å lede.
b) Går inn i en oppsatt tjenesteliste (vaktplan).
c) Er pålagt overtidsarbeid av overordnet leder som kan kontrollere utføringen av arbeidet.

Også ved UiB har mesteparten av de vitenskapelig ansatte særlig uavhengige stillinger.

– Det er ikke alle vitenskapelige ansatte som har særlig uavhengig stilling. De som er i slik stilling, fører ikke arbeidstid. Det er ikke særegent ved UiB, slik er det ved andre universiteter også. Også vitenskapelig ansatte kan få utbetalt overtid etter avtale, sier Dyrkorn.

Hun kjenner ikke til hvorvidt vitenskapelig ansatte har fått utbetalt overtid som følge av arbeid med digital undervisning ettersom dette avtales på institutt- og fakultetsnivå.

UiO: Lokal særavtale om lønnstillegg på kveldstid

På spørsmål om UiO har vurdert å åpne opp for lønn for overtidsarbeid under koranapandemien, svarer Arne Benjaminsen følgende:

Arne Benjaminsen, universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo.
Foto: UiO

– Vi har hatt dialog med våre dekaner og fakultetsdirektører i lederlinjen om at UiO har godt etablerte virkemidler som kan benyttes for å kompensere særskilt arbeidsinnsats under pandemien, eksempelvis ved bruk av overtid, lønnsopprykk, midlertidig kronetillegg - for å nevne noen virkemidler. I tillegg har vi som nevnt etablert en lokal særavtale om lønnstillegg for forskjøvet arbeidstid på kveldstid, sier han.

Sonja Irene H. Dyrkorn forteller om hvilke grep UiB har tatt under koronaperioden.

– Nå nevner jeg det jeg kommer på: I forbindelse med smittesporing, som vi har hatt i bølgedaler, så har vi hatt turnusordninger der administrativt ansatte har drevet med smittesporing. Vi har gjort en avtale med organisasjonene der vitenskapelig ansatte får kompensasjon for undervisning på ettermiddagen. Ellers har det vært en del overtid knyttet til den enorme logistikken rundt digital undervisning. Alt i fra studieadministrasjon, IT og drift måtte snu seg rundt, sier hun.

På spørsmål om hvorfor det er stor variasjon i kostnader til overtid blant universitetene, svarer Arne Benjaminsen dette:

– Noe av forklaringen kan også trolig ligge i at universitetssektoren er svært mangfoldig, med variasjoner når det gjelder innretning på stillingene og virksomheten.

*Ifølge Direktoratet for økonomistyring, som står bak Statsregnskapet, kan noen virksomheter ha brukt ulik definisjon på utførte årsverk i 2019 og 2020 i sine årsrapporter. Oslomet sier til Forskerforum at de brukte samme definisjon. UiB var usikre, men sier de har registrert en økning i overtid. UiO opplyser om at de brukte ulike definisjoner i 2019 og 2020.

  • Les også: