Demokrati i akademia: Behold instituttstyrene!

Av Hugues Verdure (leder) og Kristin Benjaminsen Borch (nestleder), Forskerforbundet ved UiT – Norges arktiske universitet

Publisert 4. mars 2019

Hvis vi erstatter styrer med råd, erstatter vi demokratisk valgte beslutningsmyndige organer med organer som instituttlederen kan ignorere fullstendig. Dette er veldig pussig, spesielt i akademia.

I Forskerforum har journalist Aksel Kjær Vidnes en kommentar om avdemokratisering ved universiteter og høgskoler. Hvordan er situasjonen sett fra Forskerforbundet ved UiT – Norges arktiske universitet?

Et fungerende demokrati

Ifølge kommentaren til Vidnes sa Tore Hansen, direktør for organisasjon og virksomhetsstyring ved Oslomet: «Mitt inntrykk er at demokratiet fungerer i beste velgående ved universitetet.» Dette kan vi i Tromsø si oss enige i, dog med noen forbehold. Vi har beholdt valgt rektor, noe Forskerforbundet gikk inn for. Vi har hyppige IDF-møter (møter for informasjon, drøfting og forhandling) med universitetsledelsen der vi presenterer våre synspunkter til sakene, men vi får gjennomslag for våre meninger og ønsker i noe vekslende grad. Noen ganger har universitetsstyret endret ledelsens forslag til vedtak. For eksempel i saken om omorganisering av strukturen på fakultetene (nivå 2), der universitetsstyret gikk imot forslaget om enda færre fakulteter enn det endelige vedtaket i juni 2017. Så, på nivå 1 (virksomhetsnivået) er hovedinntrykket at universitetsdemokratiet fungerer selv om vi ser noen tendenser som bekymrer oss.

Vil avskaffe instituttstyrene

En av bekymringene er knyttet til en pågående sak om styring og ledelse på nivå 3 (instituttnivå). En arbeidsgruppe har levert en rapport der de anbefaler å avskaffe instituttstyrer. Per i dag har omtrent halvparten av instituttene styrer, mens de øvrige har ledergrupper eller råd i en eller annen form. I den foreslåtte modellen skal instituttene styres av en utvidet ledergruppe samt et råd. Tanken er at medvirkning skal ivaretas ved å sette sammen rådet slik at studenter og alle grupper ansatte er representert i rådet. Konklusjonene i rapporten er støttet av fakultetene.

Tillitskrise

Hvis universitetsstyret følger rapportens anbefaling, erstattes altså styrer med råd. Hovedforskjellen er at vi erstatter demokratisk valgte beslutningsmyndige organer med demokratisk valgte organer som instituttlederen kan ignorere fullstendig. Dette er veldig pussig, spesielt i akademia. Vår forskning og vår argumentasjon, rettet mot enten fagfeller eller studenter, bør tåle kritikk og motargumentasjon. Det ligger i vårt DNA å måtte argumentere, høre på andres argumenter og godta å ikke vinne frem med argumentasjonen.

I praksis blir det jevnt over liten forskjell mellom råd og styre. De fleste ledere og de som sitter i styrer/råd, er fornuftige mennesker som hører på god argumentasjon. Men hva vil skje den dagen lederen vil trosse anbefalinger fra sitt råd? Det blir en virkelig stor tillitskrise mellom de ansatte og ledelsen.

Transparens

Når vi leser rapporten, må kritikk mot ordningen med styrer tas på alvor – både av ansatte og av ledelsen. Styrer medfører administrativt merarbeid på grunn av saksforberedelser og referat. I en tid med forsøk på avbyråkratisering er det kanskje et sted hvor en kan gjøre noen grep. Men vi mener at styrer fortsatt er den beste måten å ivareta medbestemmelse på. Hvis universitetsstyret velger å avskaffe styrer på nivå 3, håper vi at en skal fortsette med saksforberedelser og referat som er tilgjengelige for alle ansatte. For oss er det en selvfølge at alle beslutninger som blir tatt på universitetet, skal være godt belyst. Det skal være mulig for ansatte og studenter, men også for utenforstående, å finne frem til beslutningene som er tatt. Uansett hvilken form for styring og ledelse vi velger i fremtiden, bør det være instituttleder sin oppgave å presentere, forankre og argumentere saker for sitt styre eller råd.

Informasjonsplikt

Et annet tema er at styremedlemmer ikke nødvendigvis kjenner til prosesser og beslutninger som er tatt andre steder i sektoren eller på universitetet. Denne kritikken kan også rettes mot rådsmedlemmer eller medlemmer av en utvidet ledergruppe. Dette er klart en utfordring, men kritikken bør egentlig rettes til arbeidsgiveren. Slik informasjon bør komme frem. Det er universitetsledelsens eller fakultetsledelsens ansvar å legge beslutninger som er tatt på et høyere nivå, frem for styre- og rådsmedlemmer. Disse har også en plikt til å lese informasjonen som blir lagt frem.

 

Ta beslutninger på grunnplanet

For universitets- og fakultetsledelsen er det lettvint å unngå styrer på nivå 3 (og nivå 2 på et seinere tidspunkt). I en top-down-tankegang, hvor mer skal implementeres og kontrolleres, er det lettere å ha en dekan eller instituttleder som tar alle avgjørelser i tråd med det som er besluttet på et høyere nivå. Men istedenfor å frykte demokrati på nivå 3, burde ledelsen se på ressursene som ligger i slike ansatte- og studentvalgte organer. Det er på nivå 3 forskningen ligger. Det er på nivå 3 undervisningen skjer. Det er de ansatte på nivå 3 som er best i stand til å vurdere de strategiske valgene for undervisning og forskning et institutt bør ta. Beslutningene på nivå 3 må være i samsvar med beslutningene som er tatt på høyere nivå, men vi mener at med god flyt av informasjon og skolering av styremedlemmer når det gjelder mulighetene, pliktene og ansvaret ved å sitte i et styre, er universitetet best tjent med gode demokratiske organer på alle nivåer.

Et lite apropos til slutt: Under sin juletale for et par år siden roste daværende universitetsdirektør fagforeningene for at det hadde gått så bra med fusjonene i nord. Medbestemmelse er viktig for at universitetet skal nå sitt mål. Vi tror ikke at å avskaffe styrene på nivå 3 er riktig vei å gå.

  • Les også: