Publisert 21. desember 2018 kl. 09:55
– Går vi over til åpen tilgang, mister vi 85 prosent av forfatterne. Da får vi ingen inntekter, sier Göran Erik Nilsson.
Professoren ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo er styremedlem i britiske Company of Biologists. De utgir fem tidsskrifter. Det ikke-kommersielle forlaget, som ble stiftet i 1925, bruker overskuddet til for eksempel reisestipender til unge forskere. Tidsskriftene deres er høyt anerkjent, tre av dem er på nivå 2, de regnes altså om ledende innen sitt felt.
Plan S-koalisjonen presser på for at forlag som Company of Biologists skal legge om modellen sin og gå over til åpen tilgang. Det er lettere sagt enn gjort.
Det er som kjent 13 forskningsråd fra 12 europeiske land som skal innføre Plan S. Organisasjonene bak Plan S finansierer mellom tre og fire prosent av verdens forskningsproduksjon.
Company of Biologists sett nærmere på hvem på som publiserer hos dem. Det viser seg at bare rundt 15 prosent av forfatterne kommer fra Plan S-land. Det koster som kjent penger for forfatteren eller institusjonen å publisere i åpen tilgang-tidsskrifter. Og mens forskere fra Plan S-land får dekket publiseringsutgiftene, har ikke forskerne utenfor alliansen slike garantier.
– Den store majoriteten får ikke særskilte penger for å publisere under åpen tilgang. Hvis vi skulle gått over til åpen tilgang gull, ville vi mistet nesten alle forfatterne. Det ville vært døden for våre tidsskrifter. Jeg skjønner ikke hvordan de har tenkt at vi skal agere, sier Nilsson.
At et tidsskrift har åpen tilgang gull innebærer at hele tidsskriftet er gratis å lese.
Nilsson blar i en gammel papirutgave av Journal of Experimental Biology, et tidsskrift som for lengst er blitt heldigitalt.
– Da vil de publisere i andre kanaler. Det finnes sikkert ti andre tidsskrifter for komparativ fysiologi, sier han.
Selv om dette er et lukket abonnementstidsskrift, er det mulig for forfatteren å betale for at artikkelen skal bli åpent tilgjengelig. I Journal of Experimental Biology koster dette 2500 britiske pund, altså drøye 27 000 kroner.
– Det er ikke alle forskningsgrupper som kan legge 2500 pund på bordet, sier Nilsson. Han viser til at det for eksempel i Canada er vanlig at forskere får 30 000 kroner i årlige forskningsmidler, nesten hele beløpet ville altså bli brukt opp til å frikjøpe én artikkel.
Men hvordan kan det koste 2500 pund å frikjøpe en artikkel?
– Det er masse kostnader. Redaktørene skal ha litt betalt. Vi er et publiseringshus som gjør alt av korrektur og typesetting, og det skal legges ut på nettet, sier han.
– Om majoriteten av verdens forskere gikk inn i Plan S, kunne også våre forskere publisert under åpen tilgang. Men nå er det bare en liten minoritet av verdens forskere. Da har vi et problem, for det finnes ikke mekanismer for å betale forfattere for å publisere, sier Nilsson.
Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen, som også spiller en sentral rolle i den internasjonale Plan S-koalisjonen, kjenner ikke situasjonen til Company of Biologists, og synes den er vanskelig å kommentere.
Likevel sier han at, hvis han satt i deres styre, ville han gått i dialog med abonnentene om hvordan de kan gå over til en ny modell. Han sier han ville snakket med konsoritene av institusjoner som forhandler frem avtaler med forlagene.
– Hvis jeg var dem, ville jeg skapt allianser og samarbeid med de konsortiene som er viktige innkjøpere av tidsskrifter og bidratt til en modell hvor de får sikkerhet i inntektsstrømmen, og i tillegg etablere APC-baserte finansieringsmodeller for øvrige publikasjoner, sier han.
APC (article processing charge) er det samme som publiseringsavgift for enkeltartikler.
– Institusjonene vil måtte ta et valg om de vil betale for å publisere i stedet for å lese, sier han.
Røttingen antar at en stor andel av inntektene til Company of Biologists kommer fra amerikanske institusjoner. Han viser til at store universitets- og bibliotekssystemer i USA ønsker overgang til en ny modell.
– Jeg ville også vurdert å søke midler fra stiftelser og finanseringskilder som støtter åpen tligang, sier han
Kilde: Openaccess.no
