Publisert 30. august 2021 kl. 09:28
Det mest spennende med årets valg, sier valgforsker Johannes Bergh, er fragmenteringen av norsk politikk, og hvordan det vil gå med de mindre partiene.
– Det ligger an til at de store partiene svekkes, og at de mindre partiene vokser. Det kan minne om andre land sør for oss i Europa, som Nederland og Danmark. Der har de fragmenterte politiske systemer med mange partier, i stedet for store dominerende partier, som vi tradisjonelt har hatt i Norge, sier Bergh, som er valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning.
– Vi vet at forskere stemmer annerledes, og at de har klart høyere valgdeltagelse enn befolkningen ellers. De er mer tilbøyelige til å stemme på små partier på rødgrønn side, som SV, Rødt og MDG. De stemmer omtrent som befolkningen på Ap. På borgerlig side stemmer de Venstre. De er mindre tilbøyelig til å stemme på Frp og Sp, men også Høyre, sammenlignet med befolkningen generelt. Det er en ganske radikal velgergruppe.
– Jeg tror det skyldes at forskere og andre med høy utdanning er opptatt av de nye politiske sakene. De ønsker en offensiv klimapolitikk, liberal innvandringspolitikk og liberale politiske rettigheter for homofile. De er kanskje mindre opptatt av det vi kaller materielle politiske saker, som går på den klassiske høyre-venstre aksen i politikken, som var mer tilstedeværende før. Da blir det etter hvert en konflikt mellom de høyt utdannede og de uten høy utdanning. Politikk handler om konflikt, og det er da det blir debatt.
– Det handler om det samme. Konfliktlinjene er knyttet til de nye politiske sakene. Frp representerer en motpol til SV og MDG. De er skeptiske til inngripende klimatiltak og ønsker en streng innvandringspolitikk. For Sp handler det om litt av det samme, selv om de ikke går like langt som Frp. De har utrykt skepsis til en del klimatiltak. I tillegg representerer de distriktene. Mange forskere bor i de store byene og er ganske urbane.
– Høyre er absolutt et kunnskapsparti med høy troverdighet på dette området, og har politikere som er opptatt av utdanning og forskningspolitikk. Det er et parti som er viktig for velgerne, men de får litt mindre oppslutning blant forskere. Det er likevel det største borgerlige partiet også i denne gruppen.
– Dette med utdanningsnivå og stemmegivning er en sammenheng som har blitt sterkere over tid. Mange vil mene at utdanning er en slags konfliktlinje. Min danske kollega Rune Stubager gjør et poeng ut av det. Blant nye politiske spørsmål, som klima og miljø, innvandringspolitikk, LHBT-rettigheter og likestilling, så er det nær sammenheng mellom utdanningsnivå og hva man mener. De med høy utdanning er mer liberale i denne typen spørsmål. Forskere passer inn i dette bildet.
– Det er det som har vært dominerende ved de siste valgene i Norge. Ved valget i 2017 var innvandring på topp når det gjaldt hva velgerne var opptatt av. Klima og miljø var også viktig. Det er absolutt en trend i Norge, og i andre vestlige land.
– Det er ulike teorier på det. De med høy utdanning er som sagt opptatt av de nye politiske spørsmålene. Det mest trivielle er at de er opptatt av innvandring fordi vi har innvandring, det hadde vi ikke for 40 år siden, og at de er opptatt av klima fordi det er klimaendringer. Statsviteren Ronald Inglehart kommer med et annet perspektiv: Når alle materielle behov er dekt, så blir man opptatt av andre ting enn fordeling av ressurser, som utgjør den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Forskere er en gruppe som har det bra materielt sett, vil jeg tro. Det er også en gruppe som er opptatt av hva som skjer i samfunnet.
– Jeg har ikke noen undersøkelse som viser det helt tydelig, i hvert fall ikke på forskere. Men konfliktlinjen knyttet til utdanning finnes i de fleste moderne demokratier. I Danmark får Dansk Folkeparti liten oppslutning blant høyt utdannede, mens de mer liberale partiene får høy oppslutning. I USA gjør demokratene det godt blant høyt utdannede, mens republikanerne gjør det mindre godt.
– Det er nesten ingenting som er så viktig for valgdeltagelsen som utdanningsnivå. Vi har ikke bare data på dem som stemmer én gang, vi har også data på dem som stemmer hver gang. Høyt utdannede er overrepresentert i den gruppen som stemmer permanent. Den lavt utdannede gruppen er mer tilbøyelig til å sitte hjemme. De er overrepresentert i den gruppen som aldri stemmer.
– I utgangspunktet er det ikke et problem at ulike grupper i samfunnet stemmer forskjellig, sånn har politikk alltid vært. Utfordringen er at forskere er en gruppe som har makt. Hvis de blir ensporet og tenker altfor likt, så kan det bli et problem. Men det er mange forskere som stemmer Høyre og andre borgerlige partier også. Man må anta at det ikke er en kultur der det er helt umulig å stemme borgerlig. Det er ikke noe problem foreløpig, men det er et relevant spørsmål.
– Ja, for så vidt. Politiske preferanser, ideologi og verdisyn kan påvirke forskningen. Men jeg tror de fleste forskere sier at det er et ideal å ikke la seg styre av politisk ståsted, men heller av etablerte metoder og teorier i faget man selv er en del av. Men en ting er metoden man bruker og dataene man får, en annen ting er hvilke spørsmål man synes det er interessant å finne ut av. Det kan påvirkes av politisk verdisyn.
– Akademikere er ikke en så stor velgergruppe. De store partiene som Ap og Høyre er nok mer opptatt av andre velgergrupper, fordi det er der det er mer stemmer å hente. Venstre vil nok være opptatt av det, og kanskje også noen andre mindre partier. Jeg opplever at Venstre er det partiet som kanskje tydeligst vender seg mot de høyt utdannede.
– Jeg tenker at forskere er mennesker som alle andre. De stemmer ut fra politiske preferanser, hva de mener om politiske spørsmål, og hvilke partier som ligger nærmest. De kan også stemme etter hva slags sosial tilhørighet de har. Forskere er nok ikke så forskjellige fra befolkningen sånn sett. Men det er klart, mange forskere er opptatt av klima og miljø og er tilhengere av klimatiltak i tråd med det forskningen sier. Sånn sett kan det hende de stemmer etter etablert kunnskap på feltet.
– Det er et godt spørsmål. Jeg tenker at det kan virke som om kulturell kapital betyr mest for valg av parti, fordi forskere og folk med høy utdanning vektlegger verdispørsmål og nyere politiske spørsmål, men det er klart, økonomi betyr noe for alle, og kan være del av forklaringen på at venstresiden gjør det bra.
Les mer om partienes forskningspolitikk:
Les også:
