UiO-rektor Svein Stølen: – Det umulige er mulig. Det handler om vilje.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 5. juli 2020

Det vi har lært av koronakrisen, kan vi bruke i møtet med klimakrisen, mener rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.

I en serie med sommerintervjuer hører vi med sentrale personer i kunnskapssektoren om hvordan sommeren best tilbringes og hva de har lært av koronakrisen.

Svein Stølen har vært rektor for Universitetet i Oslo (UiO) i en unntakstiltstand. Campus har vært stengt. Så og si all undervisning og alle eksamener har blitt gjennomført digitalt.

Fakta
Hvem: Svein Stølen (60)
Tittel: Rektor ved Universitetet i Oslo og professor i kjemi

– Hva er det viktigste du har lært av tiden med korona?

– At det umulige er mulig. Det handler om vilje. Denne forståelsen bør vi bruke for å møte samfunnets utfordringer mer aktivt. Vi må ikke minst møte klimakrisen langt mer tydelig og kollektivt. Koronakrisen kom raskt og de færreste så alvoret. Klimakrisen kan ikke komme overraskende på noen – heller ikke alvorsgraden.

– Hva tror du blir den største endringen vi vil merke til høsten på grunn av korona?

– Både studenter og ansatte vil møte en blanding av digital og fysisk undervisning. Dette blir nok til dels krevende, og eventuelle smitteutbrudd må møtes med tilpasninger, tålmodighet, prioritering og gjensidig forståelse. Likevel velger jeg å være optimistisk. Den kollektive innsatsen vi gjorde denne våren var enorm. Vi kan mobilisere om vi må.

Er sommeren til for å ta igjen det tapte eller hente seg inn?

– Koble ut blir det, men vi vet det er en del ting som krever litt småjobbing. ERC starting grant-resultatene (EU-stipend journ. anm.) kommer trolig, det samme gjelder søknaden vår om midler til Circle U-alliansen (europeisk universitetsallianse, journ. anm) vi har jobbet intenst med. Dessuten er jo Samordna opptak noe som kan gi litt medieinteresse. I fjor var det Honours-programmet, i år kan det bli programnet Filosofi, politikk og økonomi. Så jeg må nok kaste et øye på både disse sakene og på samfunnsdebatten generelt.

– Det blir neppe Alicante i år. Hvilken destinasjon i Norge vil du anbefale til andre?

– Jeg skal selv på hytta i Øystre Slidre, gå kongeveien over filefjell og besøke slekt i Jostedal. Norge er full av flotte steder. De som kjenner Universitetet i Oslo dårligere enn meg, kan jo utforske det vi har å tilby. Vi er normalt en av Norges største turistdestinasjoner med Vikingskiphuset og Botanisk hage som de største trekkplastrene. Så skulle du egentlig ha vært på storbyferie i utlandet og kost deg med kunst, arkitektur, historie og flotte parker, så er svaret med andre ord Universitetet i Oslo. Vi byr på alt sammen. Og til slutt et patriotisk tips; Gamlebyen i Fredrikstad. Der gikk jeg på skole mine tre første skoleår. Historie, atmosfære og «ille» hyggelige folk.

  Har du en bok, TV-serie eller film å anbefale til sommerferien?

– Bok: Elif Shafak – Tre døtre av Eva. TV-serie: alle har vel sett Le Bureau? Film: Tempopo, dersom dere klarer å få tak i den. 

– Hva har vært det viktigste gjennomslaget i for deg eller din institusjon så langt i år?

– Jeg synes ærlig talt det går svært bra med UiO, takket være masse flinke folk. Rekruttering er det viktigste vi gjør, og der har vi vært gode over mange år. UiO har i økende grad bedrede resultater for utdanningene våre, vi lykkes svært godt med å hente gode prosjekter både i Forskningsrådet og i Horisont 2020 inkludert ERC. 

I tillegg er våre folk tydelig tilstede i samfunnsdebatten hver eneste dag. Innovasjonsaktiviteten er også sterkt økende. Oslo Science City – Norges første innovasjonsdistrikt utvikles nå med gode samarbeidspartnere som SINTEF, Oslo universitetssykehus, NGI, Oslo kommune med flere. Skal jeg trekke fram en ting fra det akademiske året som har gått, må det være midlene vi fikk til Vikingtidsmuseet i fjor. Det var utrolig viktig for gjenstandene vi forvalter på vegne av verdenssamfunnet, men også for Håkon Glørstads (direktør for Kulturhistorisk museum, journ. anm.) og undertegnedes nattesøvn.

Hvilket forskningsspørsmål skulle du ønske at noen fant svar på?

– Det er et spørsmål som fort besvares med noe meget praktisk. Men sannheten er at det er så mangt vi trenger å forstå! Forståelse er ofte nøkkelen til anvendelse eller løsning. Det bare å ønske seg selve løsningen, er vel egentlig utopisk og kanskje litt naivt. Fra eget fagfelt ville jeg satt pris på at noen klarte i større grad å beskrive orden i uorden. Hvordan ladede atomer, ioner, i ioneledere som benyttes i brenselceller, batterier etc. beveger seg. De beskrives i dag som uavhengige entiteter. Det er de helt klart ikke. De er i betydelig grad koordinert eller i kollektiv bevegelse. Forstår vi dette helt grunnleggende spørsmålet bedre, kan vi i langt større grad designe materialer som kan anvendes praktisk.

Hvis du var forsknings- og høyere utdanningsminister, hva er det første du ville tatt tak i?

– Det er så mangt man kunne gjort, men i for universitets- og høyskolesektoren ville jeg gjennomført en tillitsreform som, basert på forventningsavklaringer, enda tydeligere hadde gitt sektorens institusjoner ansvar og myndighet. Forsommerens diskusjon om utdanningers relevans, som rett nok ikke ble initiert av regjeringen, var lite inspirerende. Jeg ville ha styrt i det store og ikke i det små. Det ville frigjort ressurser og gitt resultater. 

Les flere sommerintervjuer her: